Fire studenter bruker ni sommeruker i Kongsberg Seatex sine lokaler på Pirsenteret. Der kartlegger de hvilke løsninger som finnes for ulike problemstillinger knyttet til plast i havet, og i tillegg skal de se på forslag til løsninger hvor eksisterende teknologi tas i bruk.

- På grunn av de store konsekvensene for miljøet er dette et utrolig viktig tema å jobbe med. Og det at Kongsberg Gruppen er engasjert gjør det ekstra gøy for oss. Vi skal selv presentere funnene fra sommerprosjektet for konsernledelsen i Oslo 17. august, noe som jo er litt kult for meg som en student på 23 år, sier Helle Backer som studerer industriell økonomi og teknologiledelse.

Her kan du lese kronikken: Vi må tenke stort om plast i havet

Stort engasjement

- Oppgaven for sommerstudentene her i Trondheim er en bestilling fra konsernledelsen, bekrefter Ola Erik Fjellstad, IPR-ansvarlig i Kongsberg Seatex og prosjektleder for studentene.

Selve oppgaven ble besluttet forrige studieår da Kongsberg Gruppen arrangerte sin årlig studentkonkurranse Your Extreme ved NTNU. Her får studentene en oppgave som må løses gruppevis i løpet av 48 timer. I fjor var temaet teknologi for havrommet og studentene skulle beskrive en fremtidsvisjon for 2030.

- 238 studenter deltok og nærmere 90 prosent av dem hadde forslag knyttet til plast i havet. Det ble en trigger for å gå videre med et sommerprosjekt på dette temaet, for å dra veksler på det engasjementet og den energien akkurat dette temaet genererte. Det er helt tydelig at dette er noe studenter er opptatt av, sier Fjellstad.

For Kongsberg Gruppen er det viktig å se om noe av teknologien de sitter på kan brukes til å fjerne plast i havet.

Mest på havbunnen

Studentene kommer fra fire ulike studieretninger, for å gi prosjektet flere innfallsvinkler. De begynte sommeren med å kartlegge problemet.

- Cirka fem prosent av all marin plastsøppel skylles opp på land, og kun én prosent flyter på havoverflaten. Det vil si at hele 94 prosent befinner seg under vann, og så mye som 90 prosent ligger på havbunnen. Mye av dette vil sannsynligvis være i form av mikroplast, altså plast som er mindre enn fem millimeter. Dette er vanskelig å se og dermed vanskelig å få fjernet, sier Backer.

Studentene har også vurdert hvorvidt plast på havbunnen egentlig er farlig.

- Forskning viser at all denne plasten er en trussel mot det biologiske livet. Havbunnen er grunnlaget for en hel næringskjede. Det er derimot ingen forskning, foreløpig, som sier at marin plast er farlig for oss mennesker. Men samtidig vet vi at det inneholder giftstoffer og det kan gjøre større skade på sikt enn det vi vet om i dag. Å vente med å fjerne det er ingen løsning, mener Laura Edvardsen som er nyutdannet sivilingeniør ved NTNU.

De viser også til at fisk og fugl dør etter å ha spist plast. Fordi dette gir en falsk metthetsfølelse, som gjør at de ikke tar i seg ordentlig næring.

Noen må betale

Studentene har sett på en rekke teknologier som kan brukes til å finne plast på havbunnen. De har sett på alt fra ekkolodd og satellitter til undervannsbåter og overvåkning fra havoverflaten.

- Å finne og fjerne makroplast, altså relativt stor plast, er noe som gjøres allerede i dag. Mikroplast er derimot så å si umulig å få øye på. Derfor er det mikroplast og kartleggingen av denne som er i fokus hos oss i sommer, sier Odin Dypdalen Kjærvik, student ved institutt for marin teknikk.

Når studentene møter konsernledelsen i Kongsberg Gruppen må skal de også foreslå hvordan fjerning av plast i havnet kan bli god butikk.

- Å få i stand teknologi til dette koster, og det er dessverre slik at ingen vil gjøre dette uten betaling. Derfor mener vi at myndighetene må komme enda mer på banen. En mulig tilnærming er å etablere et samarbeid mellom teknologiutviklere, teknologibrukere og myndighetene, på samme måte som med solcellepaneler. Det lønte seg egentlig ikke i utgangspunktet, men så kom myndighetene med subsidier som gjorde at det lønte seg likevel. Da tok mange dem i bruk, sier Edvardsen.

Feil plasthåndtering

Studentene er klare på at her har norske myndigheter et særlig ansvar.

- Norge har fått så mye fra havet, derfor må vi også ta ansvar for et frisk havrom, sier studentene.

Studentene har også sett på om det kan være slik at dagens mikroplast på havbunnen kan forsvinne av seg selv, om for eksempel 20–30 år. Da sett ut ifra at det ikke tilføres mer plast.

- Det er ikke plasten i seg selv det er noe feil med, men oss mennesker og håndteringen av all plasten. Vi kan alltids fjerne plast, men problemet med plast i havet vil aldri ta slutt hvis det hele tiden kommer mer inn enn det tas ut, mener Dypdalen Kjærvik.

Les også hva Adresseavisen mener: Alle bør bidra i en dugnad mot plast