Det er til å forstå at det kan gå hett for seg like etter kampslutt. Det er mye adrenalin, masse følelser. Glede hvis du har vunnet, skuffelse hvis du har tapt.
Alt dette er godt grunnlag for fin TV-underholdning.
Sveriges landslagssjef Janne Andersson var glad, sikkert også lettet, etter at Aserbajdsjan ble slått 5-0 i Stockholm mandag kveld. Det er ikke så merkelig. Det har vært mye motgang for svenskene.
Djordjic om TV-bråket: – Jeg kan tilgi, men ikke glemme
I fjor tapte Sverige to ganger mot Norge og rykket ned ett nivå i Nations League. Mandagens seier kom etter 3-0-tap mot Belgia.
Men nå snakker ingen om de tre poengene på Friends Arena, kun om dramaet i etterkant.
Andersson mistet det totalt da TV-ekspert Bojan Djordjic stilte ham et ufarlig spørsmål om hvorfor Jesper Karlsson ikke fikk mer spilletid.
Det toppet seg da Andersson spurte den serbiskfødte eks-fotballspilleren med aldersbestemte landskamper for Sverige:
– Hvem representerer du?
Etter flere minutters voldsom krangel forlot Andersson intervjuet.
I Sverige har saken dominert nyhetsbildet konstant etterpå. Ikke unaturlig, for maken til scene er vanskelig å finne.
Sveriges landslagssjef legger seg flat etter intervjubråket: – Beklager om han tolket det rasistisk
Vi husker godt den opphetede diskusjonen mellom Nils Arne Eggen og Martin Andresen på direktesendt fjernsyn i 2010, og da daværende RBK-trener Jan Jönsson elegant slo armene i bordet, så sint som Jönsson noen gang kunne bli, i en lignende seanse med Vålerenga-trener Andresen året etterpå.
Ståle Solbakken hadde piggene ute da han ble møtt med spørsmål om Erling Braut Haalands skadeforfall i forrige uke.
Vi husker også Åge Hareides «enten er dere med oss, eller imot oss»-uttalelse til norsk presse da han var landslagstrener i 2004.
Den siste minner om, men var tross alt ikke like sjokkerende som, den svenske landslagssjefens oppførsel.
Andersson har i etterkant beklaget, han har avvist at spørsmålet han stilte til Djordjic var rasistisk ment.
Men hva var det som fikk ham til å reagere slik?
Det koker naturligvis i hodet til en trener etter en slik kamp. Han er høyt oppe, han hadde «vist dem», slått tilbake etter det stygge tapet mot Belgia.
Ikke depp, det er trolig starten på noe fantastisk
Men kan også den nye medieverdenen vi lever i være en faktor?
I dag har alle sine egne publiseringskanaler, hvor alle selv bestemmer hva som skal publiseres til omverdenen. Alle fotballag har sine egne medieavdelinger hvor de profilerer innhold av positiv art. Kjendiser bretter ut glansbilder fra sine egne liv og får umiddelbar respons.
I denne verdenen avgjør du selv hvilke spørsmål du vil svare på og hvilke bilder som skal publiseres. Kritikere blir gjerne omtalt som «haters».
Andersson ga tydelig uttrykk for at han forventet hyllest etter seieren. Men også han, særlig han i den rollen han har som svensk landslagssjef, må forstå at det er uavhengige mediers rett og plikt å stille de spørsmålene de ønsker.
Ser vi større på det, er nettopp dette en viktig brikke i et velfungerende demokrati.
Minner om da RBK-sjefen hisset seg opp
Jeg skjønner at det er lett å tro at en kritisk presse vil deg vondt, selv om det i det store bildet egentlig er motsatt. Det er lett å rømme, bli sint, isolere seg, kun gi skriftlige svar eller boikotte pressen når du får spørsmål som er ubehagelige.
Andersson valgte å bli sint, frese tilbake og deretter rømme.
Om det var noe bra med oppførselen hans, så var det at alle så hvor håpløst det var.
For uansett, seier eller tap, må en landslagssjef tåle seriøse spørsmål som kan oppleves ubehagelige.
Ser han på det i et større perspektiv, bør Andersson faktisk være glad for at de kommer.