foto
Gapahuk: Gapahuken ved Kvistingen er flott med tre lange benker, ert stort bord og en fin grill. At folk har begynt å skrible på veggen er respektløst overfor folkene i Byneset Fjellstyre som har satt opp bygget.

Vi kom frem i går kveld, akkurat før nattemørket senket seg og la Kvistingen i stummende mørke. Innerst inne i nordvika står gapahuken Byneset fjellstyre har satt opp her. Den står til disposisjon for alle som ferdes i området rundt Kvistingen. Tre benker, et bord, skjul mot vær og vind og en utegrill du kan fyre opp på dersom du har med deg ved eller kull.

Sesongens første skitur. Det er slutten av desember, midt i julestri og husvasking. Parkeringsplassen ved Henriksåsen er full av biler. Trondheimerne vet å utnytte Bymarka, og store og små er ute for å teste skiføret. Ikke så enormt med snø foreløpig, men det holder om du har ski som tåler at det stikker opp en kvist her og der.

Løypemannskapet har gjort jobben sin og laget en hard såle som gjør at det går like greit å gå til fots. Sannelig har ikke en syklist også vært innover marka med en såkalt fatbike.

Nedi pulkene har vi en sekk ved. Soveposer, liggeunderlag og tykke dunjakker. Litt elgkjøtt er også med på desemberturen. Vi tar hovedløypa forbi Vintervannet og i retning Elgsethytta. Etter noen kilometer dreier vi bort fra hovedsporet. Her blir det mindre med folk. Hodelyktene til langrennsrakettene danser videre innover mot Elgsethytta, mens vi tusler i retning Kvistingen i tusmørket.

Over frosne myrer

Et kledelig lag nysnø dekker bakken. Nesten perfekte forhold, blå swix og feste i motbakkene selv om pulken veier noen kilo. Skisporene er ikke faste og fine så tidlig på vinteren, men gleden av å gli over myrene på ski er ubetalelig. Gradestokken viste minus 10 før vi dro ut, men motbakkene sørger for at vi holder oss varme på turen innover. Det gjelder å ikke gå seg altfor svett, da blir det fort kaldt når vi kommer frem dit vi har bestemt oss for å tilbringe natta.

Skiene står mot veggen, det spraker i bålet og det koker snart i kaffekjelen. Gapahuken i nordenden av Kvistingen gir ly mot vinden og tak over hodet for dem som vil oppleve en vinternatt ute. Mørket kommer fort, og legger seg som et teppe over skog og vann. Noen skyer driver inn fra øst og lyses opp av lysene nede i byen. Der haster nok folk fra butikk til butikk for å ordne ferdig til jul. Her oppe legger vi mer ved på bålet og glemmer juleforberedelsene for i kveld.

Snøen på Kvistingen skjuler isen og livet under overflaten. I vannet er det både røye og ørret. De siste årene er det drevet kultivering av vannet. Dette fordi det har vært mye småfisk og at man ønsker å få større fisk i Kvistingen. Det betyr at det kan bli attraktivt å fiske her både om sommeren og på isen vinterstid.

Vannet Kvistingen ligger på 450 meters høyde og er en del av Leirelvvassdraget i Bymarka. I sørenden ligger en demning. Derfra renner Kvistingbekken drøye kilometeren ned til Skjellbreia.

Førjulsnatta i Bymarka er stille og rolig. Fuglesangen fra sommernettene i marka er borte. Summing fra mygg og fluer har tatt seg vinterpause. Inne i skogen, opp mot Storheia har en rev tuslet forbi. Vi drar opp glidelåset på soveposen, ruller dunjakkene sammen til hodepute. Ikke mange minuttene etterpå hører jeg at Øyvind sover borte på den andre brisken. Det er mørkt, kald og utrolig stille. Jeg ligger bare noen kilometer fra Trondheim sentrum og kjenner på følelse av skog, vinter og litt villmark.

Bymarka byr på seg selv

Lyset kommer sakte. Himmelen skifter fra svart til blått. Så får sola litt tak og lager rosa striper på himmelen. Pulkene pakkes, skiene på. Vi setter kursen nordover først, opp over Rundheia på veien tilbake. Vi har marka for oss selv mens morgenen våkner sakte. Skiene glir gjennom upløyde spor. Lyng og gress stikker fortsatt frem, men gliden er god og humøret på topp.

Etter litt basking over heia er vi igjen nede på hovedløypa mellom Skistua og Elgsethytta. Det er tidlig morgen, men allerede nå møter vi de første trimmerne, godt i gang med dagens økt. Sola titter akkurat over fjellene i øst, og bader Bymarka i et kaldt vinterlys. Ved Vintervannet drikker vi vann fra bekken og renner den siste kilometeren ned til bilen. Vår desembertur er over mens en flokk barnehagebarn er på vei innover med ski på beina, roser i kinnene og sekken pakket. Det lover godt for årets skisesong i Bymarka.

LES OM TIDLIGERE TURER I BYMARKA:

November: Hytta under Geitfjellet

Oktober: Bymarkas skjulte hyttefelt

September: Høstnatt i elgens rike

August: Lengdehopper på spranget

Juli: Pannekaker ved Svarttjønna

Juni: Vannveien i Bymarka

Mai: Fisketur i urskog

April: Nå våkner marka

foto
Desemberhimmel: Vi får en vakker morgen ved Kvistingen. Lyset kommer sigende og lager flotte farger på desemberhimmelen. Foto: Øyvind Lein
foto
Soloppgang: Morgene er enda blå ved Kvistingen, men sola er på gang.
foto
Ild: Fyring i ildstedet gir liv og varme i den mørke natta.
foto
Skiføre: Førjulssnøen kom og det gir muligheter for ski og pulk.
foto
Vedkubbe: Kaffekok på tømmerhoggervis.
foto
Årets mørkeste: det er en av årets mørkeste dager som opprinner. Men nå går Harry Tiller mot lysere tider.