Andreas Ekker er inne i sitt 14. år som leder for utvalget. Få kan mer om forbundets eget regelverk enn den rutinerte advokaten.
Men nå er han og resten av skiforbundets lov- og påtaleutvalg frustrert.
For etter at Lucas Braathen valgte å legge opp som alpinist i forrige uke, så mener lovutvalget det er på tide å si fra:
– Denne saken har eskalert til noe den aldri burde ha blitt. Utviklingen er fullstendig unødvendig, sier Ekker.
Til daglig er han advokat i firmaet Bjerkan Stav i Trondheim. Men overfor VG uttaler han seg på vegne av lovutvalget i Norges Skiforbund.
– Det er krefter i skiforbundet som ikke forstår hva saken handler om, eller som ikke ønsker å forstå den, legger han til.
I dette intervjuet med VG snakker Andreas Ekker blant annet om hvordan:
Konflikten ikke handler om grådige idrettsutøvere.
Saken ikke er et angrep på den norske landslagsmodellen.
Historien startet 1. juni i 2022. Da sendte flere alpinister, samt langrennsløper Johannes Høsflot Klæbo en henvendelse til lovutvalget. De lurte på hvem som eier de såkalte «bilderettighetene» deres.
Lovutvalget konkluderte i november i fjor: Rettighetene tilhører utøverne selv.
Vurderingen kom etter en prosess med kontradiksjon, der både skiforbundets administrasjon og utøverne fikk komme med flere saksdokumenter til lovutvalget.
– Men en utøver har plikt til å medvirke i rimelig utstrekning til forbundets sponsoravtaler. Denne plikten er elastisk, og kan være forskjellig fra utøver til utøver og gren til gren. Dette har utøverne aldri nektet for, understreker Ekker.
– Ikke fornøyd
Så ble det stille, forteller han. Helt til april 2023.
– Lovutvalget hørte ingenting før det kom en beskjed om at skistyret hadde vedtatt en ny landslagsavtale. Den var kort fortalt ikke i tråd med uttalelsen til lovutvalget, og det var utøverne selvfølgelig ikke fornøyd med.
Først i forrige måned, i september 2023, ble lovutvalget koblet på igjen.
Da lå det en ordlyd på bordet som utøverne kunne godta.
Det innebar også nedsettelse av et utvalg som skulle se på saken, og ordlyd i avtaler og reglement i sin helhet, før fremleggelse for skistyret til neste år.
Det ville ikke, ifølge Ekker, hatt noen praktisk konsekvens for inneværende sesong.
– Det hadde løst saken i slutten av september. Lucas Braathen kunne kjørt i Sölden, og skiforbundet kunne sendt ut en pressemelding om enighet med utøverne. Men i stedet valgte skiforbundet å eskalere konflikten ved å sende saken videre til Norges Idrettsforbund for en ny behandling. Attpåtil med andre spørsmål enn det vi i skiforbundets lovutvalg var bedt om å se på i 2022.
– Opplever du at skiforbundet har sendt saken videre fordi de ikke har fått svarene de ønsket seg av sitt eget lovutvalg?
– Lovutvalget opplever det, sier Ekker.
Beklager
Generalsekretær i skiforbundet, Arne Baumann, skriver i en e-post til VG at han er enig med Andreas Ekker i at behandlingen har tatt for lang tid. Han beklager til forbundets utøvere og andre involverte.
«Uenigheten om landslagsavtalen er en komplisert sak av stor prinsipiell betydning, med ulike oppfatninger, også når det gjelder det juridiske. Derfor er saken sendt til NIF slik at vi også kan få deres vurdering av NIF’s lov som en del av behandlingen», skriver Baumann.
«Skistyret er som kjent opptatt av å forstå konsekvensene av vedtaket i denne saken for alle parter; - alle våre utøvere, NSF som organisasjon, NIF og våre samarbeidspartnere. Avklaringen med NIF er derfor viktig for at styret skal være trygg på konsekvensene når de fatter sin beslutning», legger han til.
På et tidspunkt så lovutvalget seg nødt til å gå rundt administrasjonen og kontakte styret direkte. Det har aldri tidligere skjedd i Ekkers 14 år som leder.
– Mener lovutvalget at denne saken burde vært løst langt tidligere og at den egentlig er helt unødvendig?
– Det er korrekt. Saken om bilderettigheter er viktig, men den har eskalert til noe den ikke egentlig handler om. Man har kommet fullstendig skjevt ut fra hoppkanten. Noen tror at dersom man lager en landslagsavtale som er i tråd med lovutvalgets vurdering, så får utøverne all makt i forhandlinger om sponsoravtaler. Dette medfører på ingen måte riktighet.
Advokaten er tydelig på at ordlyden i en landslagsavtale og vedleggene til denne kan justeres, og komme i mange former. Landslagsmodellen - der alle bidrar til fellesskapet - er det ingen som har bestridt, hevder han.
– Nøkkelen for å hegne om landslagsmodellen er et godt samarbeid mellom utøverne og forbundet. Vi opplevde at henvendelsen fra utøverne handlet om å redde landslagsmodellen. Ikke at de ønsket å utfordre den, sier Ekker.
Han gir et eksempel:
– Det sentrale er at utøverne vil bli tatt med på råd og komme i dialog om sine egne rettigheter. For eksempel kan de si at forbundet tar de store bransjene, mens de selv får muligheten til å selge rettighetene til mindre bransjer. Noen krefter i skiforbundet vil ikke forstå dette. Eller så forstår de det rett og slett ikke, sier Ekker.
Han er sikker på at Finn Aamodt har rett i sin analyse overfor VG i forrige uke: At kaka blir større for alle dersom man setter seg ned og samarbeider om bilderettighetene.
– Denne saken handler ikke om den norske landslagsmodellen eller grådige idrettsutøvere, sier Ekker.
Han minner også om at utøveres bilderettigheter kun er en del av de markedsrettigheter et forbund kan selge.
– Har dere vurdert å trekke dere fra vervene i lovutvalget, når dere ikke lyttes til?
– Nei. Vi er et utvalg som jobber frivillig, og er glad i norsk skisport. Vi bryr oss om skiforbundet. Det er ikke til forbundets beste at vi trekker oss nå. Lovutvalget er et viktig organ. Dette har gjort oss enda mer opptatt av å gjøre en god jobb og yte bistand til skiforbundet. Så er det opp til forbundstinget å avgjøre om vi har tillit ved neste korsvei, sier Andreas Ekker.
Hevder utøverne ikke er samlet
Generalsekretær Arne Baumann sier at utøvere får ulike grener vil få en sentral rolle når det nå skal settes ned et uvalg.
«Det er ekstra viktig fordi vi opplever at heller ikke utøverne står samlet i disse spørsmålene. Som forbund må vi ivareta alle», skriver ski-toppen.
Han trekker frem fire beslutninger i skistyremøtet 13. oktober i år:
Skiforbundet skulle henvende seg til NIF for en tolkning av NIFs lov.
Man skulle opprette en dialog om denne henvendelsen med Andreas Ekker, Arvid Wisløff (kontrollutvalget) og Pål Kleven (utøvernes advokat)
Den sist signerte landsalgsavtalen gjelder inntil videre for utøverne
Opprettelsen av et utvalg som skal se på spørsmålet ble bekreftet
Arne Baumann understreker at dialogen med Ekker, Wisløff og Kleven er gjennomført.
«Pål Kleven har jeg hatt flere telefonsamtaler med før oversendelsen til NIF. Jeg oppfatter at dialogen mellom Pål og meg som konstruktiv, - noe er vi enige om og noe er vi uenige om, men vi har en felles målsetning om å løse saken. Etter dette er det blitt helt stille på telefonen før dialogen fortsetter i media», skriver Arne Baumann til VG.
«Før styremøte 13.10.2023, hvor Skistyret besluttet den videre håndteringen av landslagsavtalen for sesongen 2023/24 ble det gjennomført tre orienteringsmøter, 4., 6. og 12.10.2023. I de to første møtene deltok Andreas Ekker og redegjorde for LPU’s syn i saken. Leder av kontrollutvalget i Skiforbundet, Arvid Wisløff deltok i de samme møtene. I møte 06.10.2023 orienterte advokat Pål Kleven som er engasjert av enkeltutøvere om sitt syn i saken om landslagsavtalen. I det siste orienteringsmøtet redegjorde sportssjefene i alpint, langrenn og kombinert for sitt markedsarbeid for å sikre finansieringen av landslagene», legger han til.
Ski-verden reagerer: – Vi mister en superstjerne