LES TIDLIGERE TANKESTREIF: I Norge går god design av moten, det er kun et symbol på en trend, på samme måte som en ny jakke. Vi ser ikke den varige kvaliteten

Kanskje litt skuffa over ikke å ha fått maks utbytte av storbyferien, i form av å få en skikkelig kickstart på julestemninga, drar jeg mot togstasjonen og flytoget. For ingenting er som varm gløgg med vin og lukten av ristede mandler på et europeisk julemarked. Det setter virkelig fart på humøret.

Det er tidlig søndag morgen og jeg triller på en rosa koffert. Det er da tanken slår ned i meg: Vi er i samme gate. Likevel er det som om vi lever i parallelle univers. Jeg tenker på de om sover på asfalten ved togstasjonen. Jeg registrerer at de ikke berører meg nevneverdig. Det er faktisk som om det ikke angår meg i det hele tatt. Kanskje er det opplevelsen dagen før som har fått meg til å registrere forskjellen mellom dem og meg?

Lørdag ettermiddag kommer noen unge jenter løpende forbi i det vi kommer ut av et kjøpesenter: «Jævla nazister», roper de, og viser fingeren til et opptog som nærmer seg. Bak en vegg av politifolk ser vi tyske flagg og plakater med lite hyggelige bilder av Angela Merkel. Tyske nettaviser forteller at over fem hundre personer hadde tatt til gatene for å demonstrere mot innvandringspolitikken til deres egen regjeringssjef. Stemningen i gata er aggressiv, det ropes fra to fronter, det trues og en mann blir lagt i bakken av væpnet politi.

På undergrunnsstasjonen like i nærheten kryr det av væpnet politi, og det står vakter ved alle utgangene. Samtidig, i kiosken på hjørnet, er det forsiden til magasinet Der Spiegel som preger salgsstativet. Oppslaget viser et bilde av de to amerikanske presidentkandidatene, Hillary Clinton og Donald Trump. Begge er de innsmurt med skitt, og tittelen er: «Den neste presidenten, dreieboken til en tragedie».

Jeg får kuldegysninger. Hvor er vi egentlig på vei nå? I Tysland før andre verdenskrig hadde de store utfordringer, med høy arbeidsledighet, opptøyer mellom venstresiden og nasjonalistiske ekstremister. I USA er frustrasjonen stor. Der gjør grasrota opprør mot det de opplever som den politiske eliten. Det samme som skjedde i Berlin denne ettermiddagen.

Det nærmeste jeg kommer et bilde på situasjonen vi befinner oss i, er når man putter en frosk i en kjele med kaldt vann, og sakte koker opp vannet. Da blir den kokt - uten at den merker det. Er det der vi er? Nær kokepunktet?

LES HER: Folk bruker penger på å se ut som alle andre. De kjøper seg til fremmedgjøring

Tilbake i vakre Trøndelag har vinterkulda bitt seg fast, og hverdagen er raskt tilbake på sitt vanlige spor. Men opplevelsene fra Berlins gater en sen lørdags ettermiddag dukker stadig opp i hukommelsen, der hatet og motstanden mot Merkels tanker om solidaritet og et samlet Europa var så sterk.

Vi bommet på den tyske julestemningen, men kanskje har vi vært vitne til et politisk taktskifte på nært hold, tenker jeg i det jeg passerer en aviskiosk dagen etter det amerikanske valget. Overskriften slår i mot meg: «Starten på et mareritt».

kjerstin.rabaas@adresseavisen.no