Våren står for døra. Jada,- jeg vet; Hvor mange spalter starter ikke med de ordene i inngangen til mai? Men søren, det er jo sant! Og med den gryende våren innser jeg at jeg for første gang på flere år har blåst en lang mars i såing. Det vet jeg ikke helt hva jeg synes om.
I fjor var jeg allerede godt i gang med å dyrke frø i vinduskarmen på denne tiden av året. Riktignok var jeg i overkant tidlig ute , men likevel - jeg var altså godt i gang i april, mens i år har jeg ikke så mye som gløtta på et salatfrø. Selv om jeg har flere utgaver liggende i skapet.
Det kan forsåvidt også, i ærlighetens navn, nevnes at hvert år har plantene og blomstene fra plantesenteret vært langt frodigere enn dem jeg har sådd selv. Der mine har vært lange, hengslete og mer grønne enn blomstrende, har de innkjøpte vært deres rake motsetning. Likevel; Det gir en egen følelse å se det lille frøet bli til den lange, tynne og litt mislykka blomsten.
I år skal jeg kjøpe alle mine vår- og sommervekster fra plantesenteret. Så blir alt tett blomstrende og fargerikt. Ingen frø i vinduskarmen til irritasjon for mann og barn. Ingen jord på kjøkkenbenken. Ingen frustrasjon over frø som ikke spirer. Og det er bøttevis av sjarm i vakre, fullstendig vellykka blomster også, derom hersker ingen tvil.
Eller kanskje jeg skal så bare bitte litte grann? Jeg bør jo strengt tatt så mine egne salater, som et slags minstemål, liksom - dem lyktes jeg jo svært godt med i fjor. Og den der blomsterengblandingen, den var også fin. Spinkel og litt rar, men fin. Jeg var jo ekstra tidlig ute i fjor, jeg har tid ennå.
Når jeg tenker meg om, har jeg fortsatt en del sånne brikker som jeg sådde frø oppi, det er jo kjempegøy. Og jeg har flere poser med frø liggende fra i fjor. Er det utløpsdato på slikt, mon tro? Det går sikkert aldeles fint, det er bare å unngå å se etter. Og vinduskarmen er jo stor nok for noen fat med brikker og frø, tross alt.
Jeg vet hva jeg skal gjøre når jeg kommer hjem fra jobb i dag; Jeg skal putte frø i jorda, ja sannelig skal jeg det. Ikke så mye, bare noen få. Muligens skal jeg gå på nett og kikke litt på frøposer også. Det er jo veldig mye å velge i. Bare kikke, selvsagt, ikke kjøpe, nei - ikke kjøpe. For jeg skal bare så bitte litte grann i år.
Tror jeg.
Les også Anne Marit Dahls tanker om våren
Og Harry Tillers klimaskeptiske innvendinger
Dette er heller ikke første gang Kjersti Fikse Ness mister kontrollen
