– 4. mars må vi ha tatt stilling til forslaget fra Coop. Det er fristen vår nå, sier avdelingsdirektør Magnus Gabrielsen i avdeling for mat, handel og helse i Konkurransetilsynet.
Fristen ble forlenget fra 16. februar, fordi Coop i siste liten kom med forslag til såkalt avhjelpende tiltak: Å selge unna 103 butikker rundt omkring i landet for å slippe flere aktører til og dermed bedre konkurransen lokalt. 21 av butikkene Coop har foreslått å selge, ligger i Midt-Norge.
Les også: Her er butikkene Coop vil selge
Coop har om lag 800 dagligvarebutikker i dag. Ica eier om lag 550 under kjedekonseptene Rimi, Ica og Matkroken. Det er nå opp til Konkurransetilsynet hvor mange butikker Coop må selge unna for å få et eventuelt ja til Ica-oppkjøpet.
Mulige utfall
Konkurransetilsynet vil enten godkjenne oppkjøpet, varsle at tilsynet nekter Coop og Ica å gjennomføre oppkjøpet, eller godkjenne med forbehold om at avhjelpende tiltak gjennomføres.
– Vår oppgave er å vurdere om foretakssammenslutningen vesentlig begrenser konkurransen. Nå som Coop har levert forslag til avhjelpende tiltak vurderer vi om disse avhjelper de konkurranseproblemene oppkjøpet ellers ville ført til, sier Gabrielsen.
Les også: Disse Ica-butikkene kan bli krevd solgt
Ville fått nei uten tiltak
– Coop har signalisert at listen med 103 butikker er utarbeidet ut fra tilbakemeldinger fra Konkurransetilsynet. Er det riktig?
– Vi har kommet til at oppkjøpet ville føre til vesentlig begrensning i konkurransen i en rekke lokale markeder og nasjonalt. Det har vi formidlet til Coop som så har foreslått tiltak de mener kan løse problemene.
– Sier du da at tilsynet ville sagt nei dersom de ikke hadde kommet med forslag til om å selge butikker?
– Før vi har tatt vår endelige avgjørelse, kan jeg ikke si noe sikkert om utfallet. Men vi formidlet til Coop at vår foreløpige vurdering var at konkurransen ville blitt vesentlig begrenset uten avhjelpende tiltak, sier Gabrielsen.
Dersom et oppkjøp fører til «vesentlig begrensning av konkurransen» er det i strid med Konkurranseloven og dermed et grunnlag for tilsynet å gripe inn.
Les også: Kamp om butikkene Coop vil selge
Spørreundersøkelser
Når tilsynet om et par uker avsier sin endelige «dom» over Coop/Ica-oppkjøpet, må de ha vurdert konkurranseforholdene både lokalt og nasjonalt.
Lokale forhold handler om hvilke butikkalternativer kundene har der de bor.
Konkurransetilsynet har blant annet vurdert konkurransesituasjonen ut fra hvor lang tid det tar å kjøre mellom butikker i ulike områder.
– Vi har gjennomført kjøretidsanalyser som en screening for alle de aktuelle butikkene. Første når tilsynets beslutning blir offentlig vil vi kunne gå ut med detaljer om hvilke analyser vi har gjennomført, sier Gabrielsen.
Ved enkelte butikker er kundene spurt direkte.
– I Midt-Norge er det gjennomført spørreundersøkelse i Verdal, både ved Coop-butikkene og ved Rimi Verdal. Poenget er å kartlegge hvor nære konkurrenter butikkene er, med utgangspunkt i forbrukernes vurdering, sier Gabrielsen.
Nasjonale moment
Når nasjonal konkurranse vurderes, handler det mer om dagligvareaktørenes styrkeforhold. For jo større man er, jo bedre innkjøpsbetingelser får man på dagligvarer her til lands. I dét ligger det også det som kan kalles prismakt og vareutvalgsmakt.
Priskrig er et velkjent begrep i norsk dagligvarehandel. En dagligvareaktør som får lave innkjøpspriser, kan ha lavere utsalgspriser og dermed en klar konkurransefordel. Ica Gruppen har sagt at det er innkjøpsbetingelser som er hovedårsaken til at de ikke lykkes i Norge: Som minste kunde hos leverandørene, har ikke de fått samme betingelser som de fire andre.
Styrkeforholdene endres
Vi handler for 160 milliarder kroner i norske dagligvarebutikker (2014). Hvor kundene velger å handle, altså hvor stor del av markedet hver butikkjede har, omtales som markedsandeler. I dag fordeler de seg slik:
Norgesgruppen har 39,9 prosent markedsandel med butikkjedene Kiwi, Joker, Spar, Meny og Ultra.
Rema 1000 har alene 23,7 prosent markedsandel, men har innkjøpssamarbeid med Bunnpris (3,4 prosent markedsandel) og har dermed innskjøpsmakt på 27,1 prosent.
Coop Norge med 22,3 prosent markedsandel.
Ica Norge har 10,5 prosent markedsandel.
Coop og Ica sammen vil bli nest størst, dersom tilsynet sier ja. Men hvor store de blir, og hvor mye de andre aktørene vokser etter at kampen om Ica-butikkene Coop ikke får overta, er usikkert.
Les også: Rema-offensiv mot Icas butikker
Leverandørenes premisser
Vareutvalgsmakt kan det kalles når man som butikkeier råder over leverandørenes innpass i hyllene. For alle butikker har begrenset areal, begrenset hylleplass og følgelig begrensinger i vareutvalget.
Leverandørene er avhengige av innpass i butikkene til de fire aktørene, som sammen råder over 99,8 prosent av norske butikker. Dermed har aktørene enorm makt i hvilke varer som når ut til kundene, altså vareutvalget.
Noen flere?
Enda et moment Konkurransetilsynet må vurdere, er hvor vanskelig det vil være for nye aktører å komme inn på det svært så konsentrerte norske dagligvaremarkedet. En av Europas største dagligvarekjeder, tyske Lidl, lykkes stort i de fleste andre land, men ikke i Norge. De kastet kortene og solgte sine butikker til Rema 1000 i 2008 etter få år i Norge.
4. mars er altså datoen da Konkurransetilsynet sier ifra om hva de mener er best for lokae og det nasjonale markedet.
