Ja, Nav må bli bedre, men vi trenger rammebetingelser for å gi innbyggerne den servicen de trenger.

Det er positivt at Statsforvalteren fører tilsyn med Nav-kontorene i Trondheim kommune, og avdekker forhold hvor vi kan bli bedre. Vi som jobber i Nav gjør det for at vi vil hjelpe, samtidig som vi til stadighet erfarer at vi ikke kan hjelpe tilstrekkelig grunnet ressursmangel.

De siste ukene har vi fått høre brukerhistorier, samt hvilke avvik statsforvalteren har avdekket ved Nav-kontorene. Arbeidet med å rette opp i avvik er allerede ledere og ansatte i gang med.

I 2021 fattet ansatte ved Nav Falkenborg og Nav Lerkendal 27 172 vedtak om sosialhjelp, frem til 30 september i år er det fattet 20 525 vedtak. Det at det skjer feil er beklagelig, og når vi skal være det siste sikkerhetsnettet, kan ikke annet sies enn at her må ledelse og ansatte se på rutinene og finne tiltak for å bedre tjenesten mot Nav sine brukere.

Når det er sagt, vil jeg få påpeke at NTL Nav Trøndelag i 2021 gikk ut og advarte mot kuttene til Nav, både fra staten og fra kommunen. I årets budsjett har rådmannen foreslått å kutte budsjettet med 20 millioner, jeg lurer på hva politikerne som har uttalt seg i etterkant av statsforvalteren sitt tilsyn tenker om dette.

Kuttene er i all hovedsak knyttet til kvalifiseringsprogrammet i Nav. Kvalifiseringsprogrammet gjelder for personer mellom 18 og 67 år med vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne og ingen eller svært begrensede ytelser til livsopphold etter folketrygdloven.

Rett til kvalifiseringsprogram forutsetter at søkeren har gjennomgått en arbeidsevnevurdering og at tett og koordinert bistand gjennom deltakelse i programmet vurderes som hensiktsmessig og nødvendig for å styrke vedkommendes mulighet for deltakelse i arbeidslivet.

I Trondheim er det foreslått et kutt i midlene til Kvalifiseringsprogrammet på 20 millioner neste år. Dette tilsvarer ett kutt tilsvarende 100 deltakere i kvalifiseringsprogrammet. Dette tiltaket gjør mennesker selvhjulpen, og det at det da skal foretas kutt fremstår lite gjennomtenkt. Alternativt er det ett kutt i bemanning som da vil tilsvare 10-15 ansatte på hvert av de to Nav-kontorene våre. Noe som er rundt omkring det antallet som faktisk jobber med Kvalifiseringsprogrammet totalt.

Så er det kanskje mulig at midlene som foreslås kuttet kan kuttes på andre områder i Nav også, som eksempel på det andre området kommunen gjennom Nav er ansvarlig for, som er økonomisk sosialhjelp. Men det vil da i så fall ramme byens innbygger enda hardere, og spesielt de som har de vanskeligste periodene i sitt liv. At Trondheim kommune, eller Nav for den saks skyld, skal kutte ned på den mest grunnleggende delen av velferdssystemet vårt, vårt felles sikkerhetsnett og økonomisk sosialhjelp tror vi for øvrig ikke kommer til å skje.

Vi vil med dette be om at kommunen gjør det fortsatt mulig å opprettholde en lovpålagt tjeneste for de i målgruppen nevnt innledningsvis. At de heller vurderer å styrke tjenesten framfor kutt. Det er gode resultater når cirka 50 prosent av deltakerne kommer seg i arbeid. På den måten bidrar de og vi til å styrke fellesskapets ressurser som igjen gjøre det lettere å hjelpe andre. Det er ikke her man bør forsøke å spare penger. Og tenk på hva dette utgjør i forskjell for de som lykkes med å endre sine liv, og komme i arbeid.

Det ble ved innføringen av Kvalifiseringsprogrammet anbefalt å holde antallet deltakere per ansatt veileder så lavt som 15 personer. I dag er det flere veiledere som nærmer seg 50. Det er i tillegg nylig utarbeidet en rapport som konkluderer med noe det samme antall, for at man skal lykkes i å følge opp tett og koordinert, og dermed ha mulighet til å styrke mulighet for arbeid, og kanskje lykkes med å komme i arbeid, som er målet med programmet.

Tett og koordinert oppfølging. Hva innebærer det? Dette er et vilkår for å få programmet innvilget. Man må ha behov for tett og koordinert hjelp. Vi vil komme med noen eksempler for at det skal bli lettere å forstå hva dette kan handle om.

Når for eksempel en innbygger med lite eller ingen utdanning fra hjemlandet, med lite relevant arbeidserfaring, uten norske fagbrev, eller sertifikater skal kunne lykkes må man ha tid til å bli kjent, man må planlegge sammen, og man må samarbeide med arbeidsgivere, kursholdere, behandlere  og andre. Og ofte er det til dels store kommunikasjonsutfordringer.

Eller når en person tidlig i 20-årene som aldri har vært i arbeid og ikke ønsker å gå mer på skole, som har liten forståelse av arbeidslivets spilleregler, da tiden for eksempel er blitt brukt på dataspill. Når hen er motivert, men kan være litt umoden, har noen fysiske helseutfordringer, ofte i tillegg til psykiske plager. Det kan være både lette og ikke fullt så lette. Da må man følge opp tett, for å unngå at arbeidsgiver misforstår motivasjon, (man må også noen ganger forsøke å motivere arbeidsgivere til å strekke seg enda litt ekstra), for at deltaker skal få tid til å oppfatte og justere seg inn til å det å stå opp, spise noenlunde riktig, legge seg og ikke være oppe om natta. Man må kanskje samarbeide med både foreldre og behandler i tillegg til arbeidsgiver, altså koordinert oppfølging. Dette tar tid.

Eksemplene kunne vært mange flere og utdypet enda bedre. Men forhåpentligvis gir det en liten forståelse hos de som bestemmer over hva vi bruker ressurser på.

Det må finnes andre områder som ikke er av like grunnleggende betydning for oss i Trondheim kommune der vi kan kutte. Det er for eksempel vanskelig å forstå at man bruker innledningsvis 180 millioner på ski-VM i Granåsen og deretter vurderer å legge til ytterligere nesten 80 millioner i samme prosjekt. Og samtidig skal kutte 20 millioner for de som har lovmessig rett til å få Kvalifiseringsprogram med adekvat oppfølging og hjelp.

Ikke ta fra oss muligheten til å hjelpe. Styrk heller budsjettene til Nav slik at vi kan gi innbyggerne det de lovmessig har rett til, samt den oppfølgingen og servicen de har behov for.

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!