Kvinners helse og kropp har lenge vært et mørkt kapittel innen medisinsk forskning. Men dersom en helt spesiell teknologi lykkes, kan noen av de mest forsømte helseutfordringene få nye muligheter.

Hugo Vankelecom, professor ved KU Leuven universitet i Belgia. Foto: Privat

I dag er utviklingen av nye medisiner en tidkrevende og dyr prosess. I snitt tar det mer enn ti år å lansere en ny medisin på markedet. Mye av årsaken er at medisiner fremdeles testes på forsøksdyr, og rundt 90 prosent blir aldri noe av. Nye og lovende medisiners overførbarhet til mennesker er rett og slett ikke god nok. Historisk er typiske kvinnesykdommer mindre forsket på enn menns, noe som har skapt en ulikhet mellom kjønn.

Hva om det fantes en teknologi som kan gjøre medisinutvikling raskere? Dette jobber forskere over hele verden mot i dag. Teknologien kalles «organ-on-chip», og består av to teknologier i én:

1) Mini-organer: Etterligner organene vi har inne i kroppen. De dyrkes av ulike celler og blir til bitte små ører, hjerter eller tynntarmer.

2) Mikrobrikker: Basert på samme teknologien som finnes i datamaskiner og mobiltelefoner.

For en kvinne med endometriose, en sykdom der vev som ligner slimhinnen i livmor vokser utenfor livmor, tar det i snitt sju til ti år å få stilt riktig diagnose. Sykdommen kan gi store smerter. Mange kvinner opplever feildiagnoser, fordi sykdommen i de fleste tilfeller bare kan påvises helt sikkert ved kikkhullsoperasjon. Så mange som ti prosent av kvinner anslås å ha denne sykdommen, ifølge Endometrioseforeningen.

Når mini-organene er i et næringsbasseng, er det vanskelig å systematisere én og én. Derfor har forskere nå klart å plassere dem på mikrobrikker og slik få «organ-on-chip». Istedenfor å bruke elektroniske kretser med strøm, får mini-organene næring via kanaler på størrelse med et hårstrå, som frakter væske inn i brikkene, skriver innleggsforfatterne. Foto: Mari Aftret Mørtvedt

Det er altså et stort behov for å finne nye metoder for å oppdage sykdommen, og her kommer mini-organ-teknologien inn i bildet.

Alt starter med et «mini-organ», et såkalt organoid. De består ofte av flere typer celler, som er like forskjellige som snøfnugg når det gjelder form og funksjon. Teknologien har kommet dit at i dag at vi kan danne tredimensjonale mini-organer som inneholder ulike typer celler. Dette er helt nytt og annerledes enn å forske på én type celle alene. Mini-organer overlever i et lyserosa, næringsrikt basseng på størrelse med et fingerbøl.

Ved universitetet KU Leuven i Belgia har vi nå klart å dyrke mini-organer som gjenskaper endometriose. Dette har vi klart ved hjelp av celleprøver fra kvinner med sykdommen. Med «mini-endometriose» kan vi nå bruke til å teste nye medisiner. De kan gi sikrere og raskere resultat enn testing på forsøksdyr, ettersom de hentes fra en kvinnekropp. I vår forskning har vi funnet at sykdommen endometriose utvikler seg ulikt hos kvinner, noe som forteller oss at sykdommen ikke kan behandles som en «one size fits all».

Når mini-organene er i et næringsbasseng, er det vanskelig å systematisere én og én. Derfor har forskere nå klart å plassere dem på mikrobrikker og slik få «organ-on-chip». Istedenfor å bruke elektroniske kretser med strøm, får mini-organene næring via kanaler på størrelse med et hårstrå, som frakter væske inn i brikkene. Mikrobrikkene «bygger en kropp» rundt mini-organene. Da kan vi utsette dem for bevegelse som simulerer for eksempel pust. I Sintef forsker vi på denne teknologien med mål om å skape «lab-on-a-chip», som kan gjøre testing av nye medisiner raskere og mer effektivt enn i dag. I dag gjøres dette i store analyselaboratorium, som ikke er tilpasset de små mini-organene. Avanserte sensorer og målesystemer kan brukes til å identifisere hva slags egenskaper ulike organer har, og ved hjelp av dette vurdere effekten av ulike medisiner. I fremtiden vil dette kreve utvikling av miniatyriserte analyseplattformer, som Sintef og UiO nå samarbeider om å utvikle.

Selv om teknologien er flere år fra å være moden, har den vist seg i enkelte tilfeller å kunne modellere mer presist hvordan menneskekroppen fungerer, enn forsøksdyr. USA har åpnet opp for at alternativer til forsøksdyr kan brukes for å godkjenne nye legemidler.

Dette er fremtiden, og den er ikke uoppnåelig. Forskere har allerede klart å simulere både mensen og morkake på mikrobrikker. Forskerne som klarte å dyrke morkake-celler på en mikrobrikke, kunne etterligne hvordan medisiner overføres fra mor til morkake. Viktig informasjon for å kunne forstå hvordan et foster kan påvirkes av mors bruk av medisiner.

Skal vi lykkes med å likestille helsetilbudet til menn og kvinner, er det avgjørende at ny teknologi tas i bruk. Ved bruk av «organ-on-chip» vil det være like naturlig å ta utgangspunkt i alle kropper, uavhengig av kjønn. Foreløpig er vi i startfasen, men denne teknologien legger grunnmuren for hva vi kan forstå og forske på av andre utfordringer relatert til kvinnehelse, som hjerte- og karsykdommer.

Høres det ut som science fiction? Ja, men snart er det bare science.

Hva mener du? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no eller delta i debatten i kommentarfeltet nederst – og husk fullt navn!

Adresseavisen og NTNU inviterer til Ungdommens klimatoppmøte Trøndelag 2024! Les mer her!