Ine Olsen Mor
Publisert: Oppdatert:
Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for debattantens egen holdning.

Min valgkampsak:

Nå er vi der igjen, tiden på året vi gruer oss mest til, vi som er foreldre til de barna som ikke gleder seg til skolen. Vi er foreldrene til de ungene som ikke passer inn i de fastlagte rammene – og skolebudsjettene som knirker i sømmene. Jeg har planlagt dette debattinnlegget lenge, men med sommerferie og fri fra skolebekymringene, er det dyttet langt tilbake i bevisstheten, gjemt og forsøkt glemt.

Men til tross, det dukker opp jevnlig opp i hodet, dette debattinnlegget. Som for eksempel når Adressa 20. juli annonserte Mona Berger og Silje Salomonsens valgflesk, om at skolemat vil være en av hovedsakene for SV i årets valgkamp. Ifølge SV vil gratis skolemat bidra til fellesskap, bedre læring og roligere unger i klasserommene. Det handler om sosial utjevning og velferdspolitikk, sier Berger.

Det høres jo så bra ut. Som mor til to barn med autisme, vet jeg at forslaget ikke vil ha noen som helst betydning verken for mine barn, eller for andre barn som av andre grunner ikke klarer å møte opp, eller sliter med å mestre skolehverdagen. For disse barna er det tiltak som skreddersydd tilrettelegging og tett oppfølging som er avgjørende for bedre læring, rolige barn og forebygging av utenforskap. Jeg antar at forslaget til SV vil koste mye, og det vil gå på bekostning av noe.

Jeg har sluttet å telle antall møtetimer med skoler, der dårlig økonomi og manglende ressurser er gjennomgangstonen når det gjelder spørsmålet om hva skolene kan tilby barn med behov for ekstra tilrettelegging. Behovene er godt dokumenterte og løsningene på hva som skal til for at barna skal klare å møte opp, gjennomføre skoledagen og henge med i det ordinære løpet, er ofte åpenbare. For det er mulig, om det tilrettelegges etter barnas behov. Barn med autisme trenger blant annet ro, og klarer ikke å være i et overfylte klasserom med mange barn og mye støy. De trenger ofte en skreddersydd undervisning, en plan for alt som skal skje den dagen og de neste dagene. De trenger å vite hvem de møter av voksne og at det er de samme personene hver dag. Og mest av alt trenger de kompetente voksne, som forstår hvilke utfordringer barna har.

Det gjorde inntrykk da Adressa 2. januar 2022 fortalte Arne Gravanes sin historie om hvorfor han sa opp rektorjobben, fordi han ble stilt overfor alternativene å bryte opplæringsloven og barnets rett til spesialpedagogikk, eller overskride Trondheim kommunes budsjett. Det knyter seg i magen da Adressa 1. juni samme år ga rektorene Hilde Klungsøyr og Michael Johnsen rom til å fortelle at lærernormen brytes på mange skoler i Trondheim, og at de synes det er fælt å ikke ha mulighet til å hjelpe de som trenger det mest. Det er ikke fleksibilitet i skolen fordi rammene er for trange, var budskapet. Ifølge Klungsøyr mangler et tilbud til dem som trenger det mest, og hun forteller at enkelte elever faller utenfor i skolen.

For et av mine barn har jeg erfart at det er mulig å lykkes. Jeg har sett hva enkeltpersoner i skolesystemet med riktig kompetanse kan utrette, og at det de har gjort har vært avgjørende for at skoledagene ble overkommelige. Fra å være usikker på om ungdomsskole i det hele tatt var mulig å gjennomføre, har vi nå kommet dit at videregående har blitt en mestringsarena med svært gode utsikter til fullført utdanning, fagbrev og en framtidig yrkeskarriere.

Tilpassede lokaler og egne rom uten andre barn, eget skreddersydd pedagogisk opplegg og andre alternative ordninger utenfor skolen, har bidratt til motivasjon og mestringsfølelse. Og ja, vi forstår at dette koster. La oss si det som det er; det er ressurskrevende. Dessverre er vår historie en solskinnshistorie som det er få av. Historiene om det motsatte er mange.

Ifølge NAV står de fleste personer på autismespekteret utenfor det ordinære arbeidslivet. Samtidig påpekes det at kunnskap gjør det mulig å overkomme arbeidsmessige utfordringer. I bedriften Unicus har flertallet av de ansatte autisme, og bedriften viser til at personer med autisme har etterspurte egenskaper i arbeidslivet. De må bare komme dit først. For mange stopper det opp i skolen.

Ifølge Trondheimsløftet skal det tas særlig hensyn til at utenforskap er en av vår tids største utfordringer, og det vises til at mange med nedsatt funksjonsevne ikke er godt nok likestilte i sine muligheter til deltakelse og aktivitet, og har en økt risiko for utenforskap. Ifølge Trondheimsløftet skal alle har like muligheter til verdige liv med tilgang til goder som utdanning og arbeid.

Jeg tar frem debattinnlegget igjen, når Adressa 14. august skriver om foreldre som fortviler over sprengt skolekapasitet på Tiller-skolene. Da tenker jeg på alle de barna som har det som mine. Som trenger egne rom, stillhet og tett oppfølging hver eneste dag. Jeg tenker på alle mammaene og pappaene som nå må ta den lange kampen for at deres barn skal klare seg under disse betingelsene.

Selv står vi foran tre nye år med ungdomsskole og det er uvisst om historien gjentar seg. Barnet gruer seg, og spør oss om hvordan det blir. Vi har få svar å gi og sier at det nok går bra, men innerst inne gruer vi oss mer enn henne. Vi vet at vi nok en gang må ta kampen.

Vi vil kjempe for at hun skal ha tro på seg selv og sin framtid, at hun kan følge sin vei, ta en utdanning og stå i jobb. Og mest av alt vil vi kjempe for at hun skal føle seg inkludert i samfunnet på lik linje med alle andre. For vi vet det er mulig å få til. Vi har sett det før.

For oss er dette inkludering, for oss er dette grunnlaget for livsmestring. For oss er dette langsiktig velferdspolitikk.

Det er valg og Trondheimspolitikerne har nå en sjanse til å gi disse barna en mulighet til å mestre, lykkes og inkluderes. Dere har mulighet til å fylle de tomme pultene, der barn og foreldre har gitt opp. Vil dere lytte til rektorer, lærere, foreldre og barna? Vil dere ta det på alvor?

«Mamma, sånn er det å ha autisme» sier barnet mitt og gir meg tegningen. Sjelden er vel uttrykket «et bilde sier mer enn tusen ord» mer treffende.

Bli med på Adressas valgfest på Nordre: Lørdag 26. August kl. 12!

Les flere valgkampsaker fra våre lesere her!