«Verken nytt eller smart, Asheim»

Vi trenger at flere unge fullfører videregående skole. Vi trenger at flere unge opplever mestring og deltar i arbeidslivet. Og vi trenger at flere unge i utdanning eller jobb. Det vi trenger mindre av, er gammel høyrepolitikk som ikke virker.

Høyres nestleder, Henrik Asheim, lanserte nylig deres «nye» idé for å få flere unge ut i jobb. Med et enkelt pennestrøk skulle unge uføre avskaffes. Det var bare å nekte unge under 30 år uføretrygd, ifølge Asheim.

Etter åtte år med Høyre i regjering er dommen klar: Antallet unge uføre har doblet seg. Det er med andre ord lett å forstå desperasjonen og famlingen nederst i forslagsbunken når egen politikk ikke viser seg å virke.

Forslaget er også likt et forslag Frp's Robert Eriksson kom med tilbake i 2011, der ingen under 40 år skulle få uføretrygd. Nå, 13 år etter, har Høyre gått enda lenger og kutta alderen med 10 år. Det er ikke nytt, og det er heller ikke spesielt smart.

I Norge står omtrent 659 000 mennesker mellom 20 og 66 år utenfor arbeidslivet. Omtrent 365 000 er uføre, 22 000 av disse er unge under 30 år. Selv om den totale andelen utenfor arbeidslivet er redusert det siste året og Norge ligger i Europa-toppen på å få folk i jobb så må vi gjøre mer.

De som er på uføretrygd har vært gjennom en lang prosess med flere helsefaglige vurderinger. Noen er så syke at de ikke kan jobbe i det hele tatt, men mange vil, og kan jobbe. Noen kan kanskje ikke jobb fulle dager og hele uken, men litt. Og det er bra. Faktisk veldig mye bedre enn ingenting. Andre trenger bare litt hjelp i begynnelsen. Og noen kan jobbe mer og mer, og etter hvert i full jobb. Det er enda bedre.

En jobb å gå til er bra for den enkelte, og bra for samfunnet. Det sikrer inntekt og et sosialt fellesskap. Det siste må vi snakke mer om. Ikke fordi at ei lønn å leve av ikke er viktig, men fordi vi ofte glemmer hvor viktig praten i lunsjen, to-kaffen, småpraten mellom slagene og bløtkaka med kollegaer på bursdager er for livskvaliteten. Det er disse små fellesskapene som gir energi, følelsen av å tilhøre, og som gjør at årene går så fort.

Jeg mener derfor Asheim og Høyre tyr til lettvinte løsninger med et negativt syn på de som mottar uføretrygd. I stedet for å ha en mistenkeliggjørende inngang til de som ikke er i jobb eller utdanning må vi vise at vi bryr oss. Vi må være opptatt av hva som skal til for at den enkelte kan komme inn i arbeidslivet – ikke bare spørre hvorfor den enkelte ikke er der.

For å inkludere flere må vi starte tidlig. Prioritere fellesskapets penger på det som betyr noe for folk. Se den enkelte mer. Ha en mer praktisk skole for å hindre at våre unge mister motivasjonen og slutter på skolen. Tidligere innsats der skole, helse, NAV og arbeidslivet samarbeider for å sørge for at færre unge blir uføre. En stor felles dugnad mellom det offentlige og private for å få enda flere inn i jobb.

Vi må rekke ut hånda til de som trenger det. Vi har ikke råd til å gi opp folk.

For Arbeiderpartiet sin del har verktøykassa alltid inneholdt flere verktøy og vi driver akkurat nå med å utvikle nye. For som i arbeidslivet ellers så trenger vi nytt utstyr og verktøy som tas i bruk tilpasset den tiden vi lever i. Hos Høyre, som tidligere snakket om «Nye ideer og bedre løsninger», virker det som tiden har gått motsatt vei når de plukker frem gamle forslag.

Med flere i jobb og færre på sosiale ytelser kan vi bruke mer av fellesskapets midler på å bygge ut velferden. Skal vi fortsatt være verdens beste land å bo i, må vi se den enkelte og gjøre det vi kan for at de som kan jobbe får muligheten til det.

Hva mener du? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no eller delta i debatten i kommentarfeltet nederst – og husk fullt navn!