Jeg leste i VG mandag, at LSK-ledelsen synes at å henge opp et 50 kvadratmeter stort banner hvor en karikert, tidligere trener er tegnet som rotte og henger i en galge, er humor. Supporterne ropte også under kampen at «Etter kampen skal du dø!» Humor, det også.
Jeg jobber i skolen. Her er det nulltoleranse når det kommer til hets, sjikane og mobbing. Hos oss jobber vi holdningsskapende, for at ungdommene skal lære seg hvilken oppførsel som er akseptabel og at de skal oppføre seg som folk ute i samfunnet.
Det var ikke meg sponsorene betalte for
Norsk toppidrett trenger landslagsmodellen
Fotball er det jeg hører diskuteres mest blant ungdommene, og forbildene til majoriteten av guttene er fotballspillere. Vi prøver å jobbe mot uakseptabel språkbruk og at de skal være hyggelige mot andre, selv om de ikke er venner. Når de på kvelden ser fotballkamp møter de altså holdningen at det er innafor å true folk fordi de har bytta jobb.
Flere i Fotball-Norge tar nå avstand fra dette mølet. Flere bør henge seg på, for dere har et ansvar for hvilke signaler dere sender ut.
Motsetningene kan bli så store at splid og uvennskap skaper uutholdelige forhold
Slik aktivitet er ikke gratis, og heller ikke tilgjengelig for alle
Var virkelig alt så rosenrødt?
Det skal være rom for en del i supportersammenheng, og rivalisering er en del av pakken. Den er grei. Men det bør også der finnes grenser. Hva som regnes som innafor pushes hele tida. Når skal vi si stopp?
Voksne folk synes det er rart at ungdommene er så fæle mot hverandre. Det synes ikke jeg. For voksne folk er ikke alltid så veldig gode forbilder.
Så til LSK-ledelsen vil jeg rette en sarkastisk takk for hjelpa, og håpe de kan signalisere overfor ungdom og andre fotballinteresserte, at trusler og hets ikke er velkomment i fotballen heller.
Hva mener du? Slik skriver du for Adresseavisen Midtnorsk debatt!