Victoria K. Nordli Rådgiver og ekspert på kjønnsbasert vold i CARE Norge

I en verden full av krig og katastrofer, er vold mot kvinner en krise i krisen.

Publisert: Oppdatert:
Du leser nå en kronikk. Den uttrykker innsenderens mening.

Fra 25. november til 10. desember pågår den internasjonale kampanjen «16 days of activism against gender-based violence». Da farges verden oransje for å sette søkelyset på kjønnsbasert vold, og særlig vold mot kvinner og jenter. Vold mot kvinner er et problem av epidemiske proporsjoner, som rammer kvinner i alle aldre, over hele verden og fra alle sosioøkonomisk bakgrunner. Globalt blir én av tre kvinner utsatt for kjønnsbasert vold i løpet av livet. Vold mot kvinner er med andre ord et av verdens mest utbredt menneskerettighetsbrudd. Kvinner som av ulike grunner er marginaliserte, er blant de mest sårbare.

I krig og kriser øker antallet kvinner som opplever kjønnsbasert vold til to av tre. Det skyldes blant annet at samfunns- og familiestrukturer som vanligvis beskytter og er trygt, ødelegges. Jenter kommer bort fra familien. Skoler og infrastruktur ødelegges. Mange mister inntekt og midler til å dekke grunnleggende behov.

På Gazastripen, der folk har søkt tilflukt i overfylte leiligheter, skoler og tilfluktsrom og det ikke finnes dører man kan lukke eller låse, er det grunn til å frykte at kjønnsbasert vold øker. Vi hører om kvinner og jenter som tar forholdsregler, som for eksempel å være flere sammen når de går på do, fordi de er redde for hva som kan skje dersom de går alene. I flyktningleirer i DR Kongo forteller kvinner om en konstant frykt for seksuelle overgrep. I Bangladesh øker faren for at en jente blir giftet bort før hun er 15, kraftig etter lange tørkeperioder – noe som skjer stadig oftere på grunn av klimaendringene. I starten av covid-19-pandemien antok eksperter at det ville komme 15 millioner nye tilfeller av kjønnsbasert vold for hver tredje måned med nedstenging. Den samme, dystre trenden gjorde seg gjeldende i Norge: Her økte antallet anmeldelser av partnervold med over 50 prosent i perioden mars 2020 til desember 2020.

I CARE jobber vi året rundt med å bekjempe kjønnsbasert vold. Vår tilnærming er tredelt: Vi jobber med forebyggende arbeid, risikoreduserende tiltak, og hjelp og støtte til voldsutsatte.

Å søke hjelp etter å ha blitt utsatt for kjønnsbasert vold, er livsviktig, men det kan være vanskelig, og er opp til den enkelte. Derfor er det avgjørende at det finnes et godt støtteapparat og tjenester der de som ønsker det, kan få hjelp. Mange steder – også i Norge – velger voldsutsatte å ikke søke hjelp, i frykt for hvilke ytterligere negative konsekvenser det kan få for en selv. Mange vet heller ikke om hva slags hjelpetilbud som finnes, som for eksempel krisesentre, helsetjenester, psykisk vern og juridisk hjelp. Derfor er det viktig at informasjon om dette er tilgjengelig for alle.

I krig og kriser jobber vi med å redusere risikoen for kjønnsbasert vold finner sted. Et eksempel kan være trygge områder, kun for jenter og kvinner, i flyktningleirer. Dessverre er arbeid av denne typen kraftig underfinansiert mange steder: I Ukraina går kun 0.9 prosent av humanitære midler til arbeid for å forebygge, forhindre og behandle konsekvensene av kjønnsbasert vold, ifølge FN. I tillegg er ofte tjenester og støtteapparater svekket eller fullstendig ødelagt i krisesituasjoner. Investeringer i dette må derfor prioriteres i humanitær innsats.

Det forebyggende arbeidet handler om å bryte skadelige, sosiale normer som ofte går i arv. Det krever at vi snakker sammen om hva kjønnsbasert vold er, hvordan det går i arv, og hvilke negative konsekvenser det har.

Disse samtalene kan være vanskelige, og endring på dette feltet skjer ikke over natten. Samtidig er det noe av det viktigste vi kan gjøre. Vi blir ikke kvitt volden før den kommer fram i lyset, og den grunnleggende maktubalansen mellom menn og kvinner snakkes om og gjøres noe med.

Hva mener du? Slik skriver du for Adresseavisen Midtnorsk debatt!