Har du opplevd diskriminering eller rasisme? Kanskje har du følt på å stå utenfor med en opplevelse av at du ikke «passer inn»? Dette kan være irriterende, sårende, trist, men også traumatisk og direkte farlig. Det kalles andregjøring, og vi finner det i nesten alle aspekter av samfunnet. Det farligste stedet er likevel i politikken.
Samfunnet formes kontinuerlig av handlingene og ordene våre. De som har høy status, mye makt, eller suksess har stor innflytelse. Derfor er det svært viktig at retorikken som brukes er «sosialt bærekraftig». Folk har et ansvar for hva de sier og hvordan de sier det.
Fylla har ikke alltid skylda
Andregjøring betyr å skape et skille mellom «oss» og «dem». Vi mennesker har en instinktiv negativ reaksjon for det som er annerledes. For eksempel kan en person som tenker på utlendinger som «fremmed», være mer tilbøyelig til å ikke stole på eller være fordomsfull ovenfor dem. Splitt og hersk er altså et effektivt grep for å posisjonere seg selv. Man forsøker å framstå som en mer pålitelig figur ved å gjøre «den andre» til en trussel. Argumenter basert på konseptene inn- og utgrupper har blitt mye brukt gjennom historien. Dette er særdeles effektivt når utgruppen er en minoritet. De ytterste og mest grusomme konsekvensene av andregjøring kan vi se i nazismen.
Tankegodset lever videre i dag gjennom Neo-Nazismen og andre høyreekstremistiske grupper. I Norge har vi opplevd terrorhandlinger motivert av ekstreme former for andregjøring, som 22. juli og angrepet begått av Manshaus i 2019. Tyskland avslørte også et planlagt statskupp i 2022, som var av en høyreekstremistisk gruppe kalt Reichbürgerne eller «riksborgerne». Dette er terrorangrep som har skapt mye frykt og polarisert samfunnet. Til tross for angrepenes konsekvenser, har tankegodset bak blitt tatt opp og spredd videre.
Vi må snakke om unge, frustrerte menn i Norge
Stortingsrepresentanter har kommet med begreper som «snikislamisering». Hva om man erstatter begrepet islam eller muslim med jødedommen eller jøde i samme kontekst? Kanskje kan man se en parallell til tidligere nevnte ideologier? Normalisering av denne typen begrep skjer gjennom at det gjentas i politikk og brukes av «folk flest». Fordommer og andregjøring spres vanligvis subtilt. Dermed kan de bli tatt opp gradvis og internalisert gjennom daglig tale.
Hvordan kan hver og en motvirke andregjøring? Gjennom å faktisk tenke over grunnlaget for, og konsekvensene av, hva vi sier. Man kan si noe som virker smart og kanskje litt dristig i øyeblikket. Humor kan slik være en arena for kreativ og kanskje harmløs andregjøring. Tekstlinja «Vennegjengen min er en pose Non Stop og M & Ms», fra Karpes låt påfugl fra 2012, er av mange trukket frem som et positivt eksempel. Andre uttalelser som bruker andregjøring, men er ment humoristisk, kan i ettertid bli sett på som insensitivt eller i verste fall hatefullt. For eksempel uttalelsen «du er for mørkhudet til å være her» som Atle Antonsen sier at var ment som humor da han sa det til Sumaya Jirde Ali på en bar i 2022. Derfor er det noen ganger nødvendig å ta et steg tilbake og tenke over hva det er man faktisk mener. Vi har en plikt til å snakke om fordommer når vi møter dem i debatt og andre sammenhenger.
Jonas, hvem skal gjenspeile meg med flerkulturell bakgrunn i din regjering?
Fordommer stammer nesten alltid fra uvitenhet. I historisk og moderne sammenhenger har folk enten brukt fordommer for å appellere til andre, eller som grunnlag for handling, som for eksempel fordommer mot mørkhudede under apartheid. Det er viktig at vi er bevisst tankegangen vår og våre mulige mangler på innsikt og kunnskap i møte med andre.
Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe
Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!
Jenta mi har ikke valgt å være autist
Russen har flere problemer enn Fastlane
Derfor er representasjon så viktig