Et rom er ledig nesten midt i Trondheim. Man skal ikke sette ting opp mot hverandre, da verdi er et begrep som går langt ut over hva noe er. Jeg er sikker på at kunst og design kan omfavne tåredryppende skjebner for hvordan et liv var på randen av å ebbe ut, men fant tilbake gjennom samhold, kunst og design.

Men når Leüthenhaven skal diskuteres er det ungdom jeg tenker på. Det er de vi skulle lagd noe for. Jeg har ikke svaret på hva. Dette kunne inkludert overbygde områder for å sitte og prate, utendørstrening og et musikkhjørne. Tenk deg et område med høyttalere hvor ungdom kan koble til sine egne musikkspillelister, kanskje til og med holde impromptu DJ-sett eller åpen mikrofon, ballspill i binger, et bygg fylt med aktiviteter, finne muligheter for unge og gamle til å ha felles interesser. Tenk en systue eller sløydsal hvor nevenyttige gamlinger kan møte ungdom å lære bort. En arena hvor et individ kan bli en del av et større fellesskap gjennom et mangfold av aktiviteter.

Selv om det var mye tøffere i gamledager, må vi forstå at det også er utfordringer i dag. Vi må ta vare på den oppvoksende generasjonen. I et digitalt mylder kan det være lett å føle seg ensom. Folkehelseinstituttet og WHO har utført forskning som viser at ensomhet er et økende problem blant unge, med alvorlige konsekvenser for deres mentale helse. I ensomhet blir gale valg et kompromiss for å «overleve». La oss gjøre det lettere å møtes i rammer som bringer samhold og glede til den oppvoksende generasjonen.

Vi bør gå helt ut av rammene, være kreative, og bygge noe fantastisk på Leüthenhaven. La oss skape noe vi kan være stolte av, noe som kan redde mange ungdom fra ensomhet og dårlige veivalg. Noe som kan gi en referanse til hvordan skape samhold blant unge. Et sted ungdom kan mimre om med positivt fortegn, når de blir gamle.

Hva mener du? Slik skriver du for Adresseavisen Midtnorsk debatt!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe