Som styreleder i en av byens private boligstiftelser er jeg overrasket over den debatten som nå har oppstått mellom Trondheim kommunens administrasjon og Boligstiftelsen i Trondheim.

Her ønsker nå administrasjonen å legge ned den kommunale boligstiftelsen. Dette betyr at de kan overta eiendomsmassen fra boligstiftelsen uten vederlag. Jeg synes det er skremmende å registrere at kommunen nå har planer om å overta Boligstiftelsen, som er et godt tilbud ovenfor de mange i Trondheim som av ulike økonomiske årsaker ikke har mulighet til å skaffe seg leilighet på egen hånd. I et innlegg i Adresseavisen forsvarer finansdirektøren og byutviklingsdirektøren forslaget, og i stor grad forklarer de forslaget med økonomiske forhold. Uten at en blir så mye klokere av den grunn. Det som bør være viktig her er vel først og fremst at kommunen kan hjelpe de mange som sliter for å finne et sted hvor de har råd å bo. Det burde være kommunens førsteprioritet.

Finansdirektøren hevder at stiftelse er som organisasjonsform udemokratisk. Det er trist å oppleve at en av kommunens fremste ledere har en slik holdning. Rundt omkring i landet har vi mange ideelle boligstiftelser som representerer et godt tilbud for denne gruppen, fordi de gjennom sine vedtekter har som mål å tilby husleie som er å leve med. Her opererer man ikke med overskudd, men at husleien går tilbake til beboerne gjennom selve driften, offentlige avgifter og vedlikehold – både på kort og lang sikt. Det legges også til rette for ulike tiltak som har betydning for beboerne. Det kunne være av interesse å høre hva man legger i påstanden at en opphevelse av boligstiftelsen vil bidra til mer demokratisk styring, og billigere husleie for de vanskeligstilte. Finansdirektøren kommer også med påstanden at de ikke har anledning til å heve husleien over det nivået som er vanlig ellers (gjengs leie). Dette stemmer ikke, hvis leieforholdet har vart i minst to år og seks måneder kan den kreves regulert. Mange av boligstiftelsene regulerer den årlige husleien i forhold til den årlige konsumprisindeksen for oktober måned.

Jeg synes det er trist å registrere hvilken holdning kommunen har til boligsøkere som sliter. Da tenker jeg både på de spesielt vanskeligstilte, men også alle andre som sliter på grunn av økonomiske årsaker ikke har råd til å kjøpe seg bolig. Dessverre er dette forhold som bare kommer til å vokse. Med tanke på den jobben Boligstiftelsen i Trondheim i dag gjør innenfor sosial boligbygging, så er det ufattelig at det er røster i kommunen som nå foreslår og oppløse boligstiftelsen. De burde heller ønske denne type boligstiftelser velkommen. Det vil også bidra til å styrke den sosiale boligbyggingen i Trondheim som kommunen har et stort behov for. Er det vedtektene som er problemet, så kan det løses med dialog og en godkjenning av Stiftelsestilsynet. Derfor er det å håpe at våre politikere i byen ser nytteverdien av dagens ordning, og ikke kaster vrak på noe som betyr svært mye for mange av byens innbyggere.

Les alle innleggene i debatten om boligstiftelsen i Trondheim:

Må folks hjem ryke for å berge kommuneøkonomien?

Tredje boligsektor på bekostning av byens svakeste?

En helt ny hverdag å leie av stiftelsen

Er det riktig å oppheve boligstiftelsen?