Johannes Morken Redaktør i Stefausalliansen
Publisert: Oppdatert:
Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for debattantens egen holdning.

I innlegget «Framtiden er India» vil Rina Sunder opplyse norske bedrifter om hvor viktig det er å kjenne indisk kultur og språk og forskjeller som styrer lover og regler. Hun skriver at Indias nye parlamentsbygning «symboliserer avstand fra kolonitiden» og «frihet fra det hvite blikket»

Ja, norske bedrifter skal være ydmyke og skaffe seg kunnskap. Men de trenger kunnskap også om alvorlige forhold som Sunder ikke nevner. Om menneskerettigheter, blant annet.

Det moderne India er ifølge grunnloven en sekulær republikk med trosfrihet. Disse verdiene møter dessverre økende motstand i India. Statsminister Narendra Modi kommer fra den høyreorienterte paramilitære organisasjonen RSS (Rashtriya Swayamsevak Sangh). Han leder det hindunasjonalistiske partiet BJP (Bharatiya Janata Party) som springer ut av RSS. Hindutva-ideologien deres har som mål et hinduistisk India. RSS-ledere har åpent lansert en kampanje mot de kristne og muslimske samfunn.

Hindunasjonalister har fått innført lover som kriminaliserer konvertering i 11 av 28 delstater. Lovene har knapt nok ført til fellende dommer, men brukes som maktmiddel av krefter som angriper pastorer med påstander om at det skjer ulovlig konvertering, ikke minst av stammefolk (urfolk). I delstaten Chhattisgarh flyktet 2500 mennesker for livet da ekstremistisk mobb like før jul i fjor gikk fra landsby til landsby og truet folk til å rekonvertere til hinduismen.

I en voldsbølge i Manipur har hinduekstremistiske grupper siden 3. mai spilt en nøkkelrolle. Det hovedsakelig kristne stammefolket kukiene er voldens fremste offer. Observatører har begrunnet mistanke om at myndighetene lot volden skje. Livredde våger seg ikke hjem. 2–300 kirker er brent. En lang konflikt mellom etniske grupper om rettigheter til ressurser er fyrt opp av religiøse ekstremister. Kuki-grupper har tatt til vold og hevder sin rett til selvforsvar.

Kristendommen som hindunasjonalister fremstiller som en vestlig fare, kom opphavlig til India fra Jerusalem, ikke fra vest, brakt dit av apostelen Thomas for 2000 år siden. Norsk misjon kom til dagens Jharkand på 1860-tallet. Kirken som misjonen bygde opp, har lagt stor vekt på helse og skolegang for stammefolk. Men også her er det økende bekymring for hindunasjonalistisk ekstremisme som grunnløst stempler kristen tro blant stammefolk som farlig for India.

I februar i år demonstrerte 22 000 kristne fra alle kirkesamfunn på den kjente plassen Jantar Mantar i hovedstaden New Delhi. De protesterte mot hat og målrettet vold. Tallet på rapporterte voldsangrep er femdoblet siden Narendra Modi kom til makten i 2014.

Indiske myndigheter gjør det også mer og mer vanskelig for sivilsamfunn å ta imot økonomisk støtte fra utlandet. Amnesty stoppet i 2020 arbeidet i India da myndighetene frøs organisasjonens bankkontoer.

India er et land med store muligheter. Å være opptatt av brudd på menneskerettigheter kan ikke karakteriseres som «hvitt blikk». Det antar jeg vi er enige om.

Hva mener du? Slik skriver du for Adresseavisen Midtnorsk debatt!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe