De siste ukene har den kunstige intelligensen ChatGPT med rette fått stor oppmerksomhet. Det er kort forklart en robot som produserer tekst på et stort antall språk, inkludert norsk og programmeringsspråk. I den sammenheng har mange pekt på utfordringer for skolen. Motoren kan produsere tekst på konkrete emner, innen konkrete skrivestiler, redusere og øke kompleksiteten i språk, samt etterligne stilen i tekst man gir den. Du kan til og med be den legge inn noen troverdige skrivefeil. Med andre ord kan den produsere tekst som om den er produsert av hvem som helst, og det gratis og på rekordkort tid. Motivasjonen for å utvikle egne skrive- og leseferdigheter har knapt fått større skudd for baugen.
Nei, kunstig intelligens er ikke en trussel for skolen
I essens har hele menneskeheten nå for første gang fått råd til å ansette et team av dyktige skribenter som på heltid produserer skreddersydd tekst. I det ligger det faktisk langt større utfordringer enn de enorme utfordringer for utdanningssystemet som får mest fokus.
Med tiden kan den kobles mot konkrete profiler og produsere tekst på bakgrunn av for eksempel all facebook- og chathistorikk du kan gi den, eller ta utgangspunkt i alle jobbmail du noen gang har produsert. Lek så med tanken på hvordan dette kan brukes og misbrukes. Hvor lang tid går det før en app lar deg bruke denne teknologien til å skrive og sende personlige søknader til alle relevante jobbannonser? Eller at den kontakter alle matcher på tinder og skaffe deg stevnemøter på løpende bånd? Eller hva med at den skriver artikler, kronikker og essay i ditt navn, eller basert på en konkret politisk profil, og slik etablerer et helt tidsskrift med produksjonskostnader som begrenser seg til pc-en som kjører den? Den har som NRK skriver allerede produsert barnebøker som er til salgs. Kun fantasien setter egentlig grenser, men det kan jo denne teknologien hjelpe deg med – bare be den om ideer …
Robotens nådeløse dom
Programvaren er ikke uten mangler, og det har kommet nyttige restriksjoner (som at man ikke lenger kan få den til å lage lister med nettsider spesielt åpne for hackerangrep), men det er en påminnelse om utfordringer vi gjør lurt i å tenke på. Jeg tror ikke det er en overdrivelse å si at dette er det så langt tydeligste eksempelet på hvilke nær sagt uløselige utfordringer kunstig intelligens vil by på. Menneskeheten tok enorme steg da vi behersket ilden, utviklet hjulet og etablerte internett. Men dette blir museskritt om man godtar Nick Bostrom eller James Barrat sin påstand om at maskinintelligens vil være den siste oppfinnelsen menneskeheten trenger lage. ChatGPT gir et lite innblikk inn i konsekvensene av en slik oppfinnelse.
Hvor verdifulle blir vi vanlige dødelige når motorer som ChatGPT produserer programmeringsspråk som forbedrer dens evne til å produsere programmeringsspråk, og vi setter i gang en intelligenseksplosjon? Hvor intelligente klarer vi bli når tidenes hjelpemiddel lurer bak en enkel nettadresse til enhver tid? De mange mulighetene slik teknologi gir, begrenser samtidig de muligheter de som ikke har tilgang til teknologien har. I sum vil det derfor også kunne dramatisk akselerere forskjellssamfunnet.
Det er virkelig fascinerende og skremmende å tenke på, men enda flere bør nok gjøre nettopp det – tenke på det. Vi trenger en kollektiv, mental dugnadsjobb for å komme opp med løsninger på utfordringer som de som er kort nevnt her. Er for eksempel regelverket vårt klart for fremtiden ChatGPT hinter om?
Forresten så er denne teksten er et perfekt eksempel på hvordan denne programvaren kan brukes til å masseprodusere meninger skreddersydd alle kriker og kroker av det politiske spekteret, for den er skrevet av ChatGPT.
Eller er den det?
Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe
Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!
Vi får ikke hverdagen til å gå opp
Livet ble bra det, bare ikke på den måten jeg håpa
La oss lytte mer til drittsekkene
Å finne et hjem