Arman Vestad Spaltist

Prishoppene i butikkene merkes godt, men renta er viktigere for folk med lån.

Publisert: Oppdatert:
Du leser nå en kommentarartikkel. Den uttrykker skribentens mening.

Det kanskje ikke så rart at vi og pressen fokuserer på dagligvarekjedene, når vi ser at brød og smør koster ti kroner mer fra en dag til en annen. Prisstigningen blir så tydelig. Men renteveksten er mye viktigere for dem som har lån.

Et konkret eksempel: Brukte du 50 000 kroner på Rema i fjor og kjøper akkurat det samme i år, kan du forvente å bruke 55 000 i år, en økning på fem tusen kroner. Av dette sitter Reitan igjen med snaue to tusen (3,6 prosent).

Har du et lån på huset på fire millioner betalte du, om du har et gjennomsnittlig lån, 140 000 (3,6 prosent) i renter fjor. I år vil du betale 190 000 (4,75 prosent). En økning på 50 000 kroner. Av dette sitter banken igjen med rundt en tredel, som er ti ganger mer enn Reitan får. Det er derfor DNBs sjef smiler så bredt når hun hver tredje måned kan melde om rekordoverskudd.

Grunnen til at jeg trekker frem DNB, er at du og jeg eier over 40 prosent av banken, gjennom fiskeri- og næringsdepartementet og folketrygdfondet. Den er etter flere oppkjøp av andre banker, nå sist S-banken, den desidert største i Norge.

En skulle dermed tro at banken ville føle på et samfunnsansvar, og være konservativ med å øke rentene i takt med styringsrenten fra Norges Bank. Det er de ikke. De er gang på gang først ute med å sette opp rentene på lån.

Så hvorfor får banken så ekstremt store overskudd? Det handler selvfølgelig om at de er banken som låner ut til flest kunder. Men de er også banken med flest innskuddskunder - som betyr at banken «låner» penger av deg. Det betaler de mye mindre for enn om de låner av Norges Bank.

Ved stadig å øke overskuddet sitt er faktisk DNB med på å drive inflasjonen opp.

Statens pensjonsfond utland har stadig strengere krav til bedriftene de investerer i. De skal selvfølgelig tjene penger, men de skal også være miljøvennlige, ikke operere i land som bryter menneskerettigheter og de skal drive sosialt bærekraftig.

DNB er i kraft av sin størrelse en sterk samfunnsaktør, og som samfunn bør vi kreve at de driver ikke bare økonomisk, men sosialt bærekraftig. Det har staten mulighet til å gjøre for oss gjennom sin eiermakt, men DNBs ledelse kan også gå inn i sin egen strategi og tenke litt på hva disse ordene betyr i praksis:

«Vi er pådrivere for bærekraftig omstilling, og vi skal aktivt hjelpe kundene i en mer bærekraftig retning. Vi skal skape lønnsom vekst og ta valg som står seg, også når vi ser i bakspeilet.» (Fra DNBs nettsider)

Som forbruker har jeg også makt. DNB har de mest lojale kundene. Det betyr også at mange bare er i banken av gammel vane. Derfor kan DNB komme unna med å betale de med penger til overs lav rente, og kreve høye renter av dem med lån.

Derfor har jeg en kraftig oppfordring til deg som er DNB-kunde med penger til overs: Sjekk hvor du får mest betalt. Og til deg som har boliglån: gjør det samme.

Jeg sjekket akkurat nå for et innskudd på 100 000 kroner. Med forbrukerrådet sin tjeneste finansportalen, fant jeg 43 banker som ga et bedre tilbud enn DNB. Hos de beste får kundene dobbelt så mye betalt.

DNB har valgt å ikke ligge på Finansportalen, men på forespørsel sier de at de kan tilby 5,0-5,5 prosent rente på et boliglån på fire millioner innenfor 60 prosent av verdien på boligen. De beste bankene ligger på rett under 4,6 prosent på et tilsvarende lån. Ved å bytte vil du altså spare fra 13 000 til 26.000 i året, avhengig av hvilken rente du nå har!

Til DNB: Hva ville skjedd om dere neste gang styringsrenten øker, var først ute med å annonsere at dere ikke setter opp renten på boliglån, men bare på innskudd? Det ville ført til en mer bærekraftig økonomi for kundene, at færre får økonomisk trøbbel, og gjort underverker for omdømmet deres. Et sjakktrekk spør du meg. Men hva vet vel jeg, jeg er jo bare en en vanlig forbruker.

Les flere tekster av Arman Vestad her!

Hva mener du? Slik skriver du for Adresseavisen Midtnorsk debatt!