Kommunene står overfor enorme utfordringer innen helse- og velferdstjenestene i årene som kommer. For å dekke behovene må det tenkes nytt, og det offentlige må samarbeide med private virksomheter og ideelle organisasjoner. Dessverre har det offentlige ordskiftet hardnet til rundt de private aktørene, noe som hindrer nyskaping som kan bidra til å løse utfordringene. Vi er bekymret!
Den regjeringsoppnevnte Helsepersonellkommisjonen skisserer et scenario der tjenestene vil kunne bryte fullstendig sammen, om det ikke tas grep. I scenarioet vil etterspørselen etter helse- og omsorgstjenester øke med 50 prosent på 20 år. Selv om politisk vilje og finansene var på plass, ville situasjonen ikke kunne løses ved kun å øke bemanningen. Det er rett og slett ikke nok folk i Norge til å dekke behovene uten at det går ut over andre sektorer (NOU 2023:4 Tid for handling, side 14).
Det er nødvendig å innføre tiltak som reduserer behovet for økt bemanning i offentlig sektor. Det er her samarbeidet med private og ideelle kommer inn. Anskaffelsesreglementet legger til rette for at offentlige og private kan samarbeide for å fremme innovasjon, men handlingsrommet her kan brukes mer. For å få til det må det jobbes med holdninger og kunnskap om hva helsenæringene kan bidra med.
De kan ikke leke med menneskers liv og helse lenger
Visste du at deler av Trondheim kommune samarbeider med teknologibedriften SynPlan som bruker kunstig intelligens til å forutsi fravær på arbeidsplassen? På denne måten kan de lage en bemanningsplan som tar høyde for fraværet. Dette har resultert i større forutsigbarhet for ansatte, en halvering av innleie, bedre ressursbruk, reduksjon av deltid, økt fagkompetanse og bedre tjenester for brukere.
Det dreier seg ikke bare om teknologi, men også utvikling av tjenester som for eksempel Noen AS i Steinkjer som har utviklet personsentrert omsorg for mennesker med demens, eller behandling av kroniske smertepasienter som hos FysMed-klinikken i Trondheim som dessverre ble avviklet i 2019.
Eldrebølgen: – Vi må utdanne flere helsefagarbeidere og sykepleiere
Det er forstemmende at flere samfunnsaktører driver med sverting av det private næringslivs arbeid innen helse- og omsorg. Velferdsprofitør er et begrep som dukket opp for noen år siden. Det siste nye nedrige ordet kom fra Fellesforbundets Mette Nord, som i et leserinnlegg i Klassekampen beskrev private aktørers innsats som bendelorm-økonomi. Vi er rystet over det kyniske ordskiftet, som bidrar til polarisering og maling av fiendebilder. Vi er bekymret for denne type holdninger som vil kunne bremse mulighetene vi har til å løse den svært utfordrende situasjonen vi har i helse- og omsorgssektoren.
Kanskje var det denne retorikken som til slutt ble materialisert i utvalget regjeringen satte ned i fjor som har fått det famøse navnet «Avkommersialiseringsutvalget». Utvalget skal se på hvordan kommersielle kan fases ut av offentlige finansierte velferdstjenester.
Har regjeringen glemt suksessen fra 2000-tallet da alle partier på Stortinget fra SV til FrP samlet seg i barnehageforliket som slapp private aktører til for å skaffe full barnehagedekning? Gjennom å likestille rammevilkårene til private og offentlige barnehager fikk vi en storstilt utbygging av barnehager som blant annet gjorde at flere foreldre kunne jobbe heltid.
Når alle gode krefter slipper til, kan vi løse store utfordringer. Dersom alt skal gjøres i offentlig regi, vil kapasiteten fort brukes opp. Vi må komme på rett kjøl igjen og begynne å framsnakke private aktører som satser og finner opp kreative løsninger på problemer. Vi må få til et økt samarbeid mellom offentlige, privat og ideelle som kommer alle innbyggerne til gode. Vi har ikke råd til å la være.
Under Olavsfest inviterer Adresseavisen til tre dagsaktuelle samtaler på Vestfrontplassen ved Nidarosdomen. Se hele programmet her.
Hva mener du? Slik skriver du for Adresseavisen Midtnorsk debatt!
Ikke tull med Gråkallbanen
Moxnes’ avgang var det eneste rette