Det er positivt at Høyres ordførerkandidat vil styrke skolebudsjettet i kommende fireårsperiode. Vi er også enige i mye av Høyres beskrivelse av utfordringene i skolen, med synkende motivasjon og økende mistrivsel, psykiske utfordringer og utenforskap.

Vi blir likevel urolige når vi leser at det første svaret på utfordringene i skolen er å styrke lese-, regne og skriveopplæringa av de minste barna. Dette er prøvd før og var lite vellykket. Det har gått 25 år siden seksåringene kom inn i skolen, og elevene har i tillegg fått mange flere skoletimer på hvert trinn, men kunnskapsnivået ved utgangen av grunnskolen har ikke blitt hevet. Det er ingen grunn til å tro at vi får et annet resultat om det blir gjentatt!

Geirmund Lykke og Majen Sævik Foto: KrF

KrF vil også forbedre skolestarten, men det må skje ved å legge om til mer lek og mindre av den tradisjonelle klasseromsundervisningen. Det haster ikke med høyt læringstrykk. Vi var uenige i seksårsreformen, og tok initiativ til at den nylig ble evaluert, og den har gitt oss rett. Mange barn er ikke modne til tradisjonell skolegang, og særlig gjelder det gutter født seint på året. De strever med å konsentrere seg og sitte stille. Ved å tvinge dem inn i skolegang for tidlig påfører vi dem nederlag som reduserer motivasjonen for videre skolegang.

OECD viser i en rapport om skolestart til studier fra New Zealand som sammenligner barn som begynte formell lese- og skriveopplæring ved fem eller syv års alder. Da barna var blitt elleve år, var det ingen forskjell i leseferdigheter mellom de to gruppene, men barna som startet da de var fem, utviklet mindre positive holdninger til lesing og viste mindre leseforståelse enn barna som startet da de var syv.

Charlotte Lunde har problematisert at leiken forsvant fra småskolen og hvor uheldig det var. Den styrker kreativitet, samarbeidsevne, risikohåndtering og fryktmestring. Hun sier:

«Livet må være mer lek – hvis ikke blir det en dans på nevroser»

Når dette er sagt, støtter vi Høyre i å styrke bemanningen og kompetansen i skolen med både pedagoger og andre faggrupper, samt betydningen av mer praktisk undervisning.

Kanskje skal vi sammen ta et skritt tilbake og lære noe fra idretten?

En idrettsutøver som overtrener og får belastningsskader kan ikke utsettes for enda høyere press. Da kreves restitusjon og alternativ trening.

Vi må arbeide videre med både en bedre start i barnehagen og i skolen, og bedre mål for skolegangen. Det vil kreve endringer også av innholdet.

Det viktigste måltallet er ikke gjennomsnittskarakteren i 10. klasse, men graden av motivasjon og læringslyst. Det hjelper lite med bedre skoleresultat hvis motivasjonen til fagopplæring eller studier er borte.

Politikerne har sine valgkampsaker – men hva er din? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no.