Tor Erik Rønne Politioverbetjent ved forebyggende avsnitt, Sentrum politistasjon

Bekjempelse av organisert kriminalitet og forebygging av rus og kriminalitet som begås av og mot barn, utfordrer oss til å se helhet og sammenheng. Dette krever også et tydeligere fokus på barneoppdragelse og klokere bruk av digital teknologi.

Publisert: Oppdatert:
Du leser nå en kronikk. Den uttrykker innsenderens mening.

I de siste årene har det med stadig større trykk blitt påpekt en negativ utvikling med ulovlig bildedeling, seksuallovbrudd, vold, trusler og ran i barne- og ungdomsmiljøene. I møte med disse utfordringene savner jeg at vi som samfunn inntar et mer helhetlig blikk, der vi ser adferden som utspiller seg blant barn og ungdom som symptom på store samfunnsendringer. Og at dette er noe langt mer enn isolerte utfordringer knyttet til noen få individer, et særskilt barne- og ungdomsmiljø eller på en skole.

Det er på tide med en kritisk selvransakelse og mobilisering av positive krefter. Som foreldre må vi i mye større grad også samle oss om felles omsorg og grenser. Dette innebærer også at vi må ta inn over oss at vi står midt i en teknologisk revolusjon som startet på slutten av 1990-tallet og som pågår fortsatt, og at denne fullstendig har forandret hvordan vi kommuniserer og har vårt samspill og liv. Det er i betydelig grad effektene av denne endringa vi nå ser. Dette kan påvirkes av deg og meg. Her har vi, om vi jobber mer sammen, makt til å påvirke hvordan våre barn skal ha det i årene framover.

Sett i en global kontekst, befinner de fleste av oss utvilsomt i lykkeland her i Norge. Samtidig må vi også forholde oss konstruktivt og offensivt til at samfunnsutviklingen byr på en rekke ulike utviklingstrekk som utfordrer oss voksne til felles innsats. Fra min posisjon, med et langt yrkesliv med forebygging som fagfelt i politiet og hos andre aktører, kan man for eksempel raskt peke på følgende:

  • Det er en nær kobling mellom mobbing i skolene og straffbare hendelser med sjikane, ulovlig deling av foto/video, trusler, vold, ran og seksuelle overgrep.

  • Politiet erfarer at karakteren på krenkelsene blir råere og at de i stor grad begås av flere i gruppe mot ett offer, at dette er planlagt og organisert, og at foto/video brukes aktivt til å henge ut og ydmyke den utsatte og samtidig fremstille seg selv som en uredd og tøff person som andre bør frykte.

  • Politiet møter stadig yngre barn på steder og situasjoner som er uønsket, risikofylte eller innebærer lovbrudd, og hvor mange av disse unge lovbryterne har adferd som sterkt utfordrer voksne og autoriteter. Nasjonalt er det en markant stigning i registrering av mistenkte/siktede på 13-14 år.

  • Politiet møter altfor mange barn som lever altfor fritt i den digitale verden, uten voksne som gir tilstrekkelig opplæring, veiledning og fører nødvendig kontroll med hva barnet/ungdommen er del av i sin digitale hverdag.

  • Foreldre tar ikke ansvar for skade som skjer i barnas digitale liv. Når barn deltar sammen med andre i alvorlige krenkelser gjort mot et annet barn i den digitale verden, ser de voksne i større grad etter mulighet til å skyve ansvar over på noen av de andre involverte barna og selv unndra seg sitt ansvar, til påfallende forskjell fra etablert praksis med skadeserstatning i den fysiske verden.

  • Gangsterkultur læres og internaliseres i barneskolealder. Blant barn på 3.-4. trinn har oppsiktsvekkende mange av disse en klar forståelse av at det er viktig å ikke bli oppfattet som en snitcher. De har hørt at snitchere får bank og ikke får venner. Med et evig jag etter å tilhøre i et felleskap og frykt for å være annerledes, er det da lettest å unnlate å være moderator eller mene noe annet, og heller bli med på å dyrke tausheten.

  • Fryktbasert taushet på ungdomskolen. I ungdomsskolene erfarer vi at grov kriminalitet ikke lar seg etterforske fordi fornærmede og vitner ikke vil la seg avhøre eller på annen måte bidra til at hendelser blir belyst. Frykten for sosial utstøtelse, vold m.m. er handlingslammende.

  • Rus er svært lett tilgjengelig. Alle tilgjengelige kommunikasjonskanaler, hvor et stort volum av barn og ungdom opererer uten tilsyn av voksne, benyttes aktivt til markedsføring og kjøp/salg av alle typer rusmidler. Å motstå press og fristelser krever et svært bevisst hode med tydelig avklarte holdninger til hva man skal delta i og ikke.

Det er ikke de unge som er problemet. Det er oss voksne som sover i timen. Her holder det ikke å bare rope på flere fritidstilbud, mer politi og at skolen skal ta større ansvar for barna. Vi må gripe an dette med et bredere perspektiv og tenke langt mer helhetlig for å sette den store majoriteten av barn, ungdom og voksne inn et felleskap som gjør oss trygge på å stå imot uønsket verdi- og identitetsdannelse hos barna, og forebygge mobbing og mer alvorlige lovbrudd.

Sammen er vi sterke og har stor påvirkningskraft. Vi kan forme framtida. Blir du med på å ta din del av jobben?

Tor Erik Rønne er far til tre unge menn og jobber som politioverbetjent ved forebyggende avsnitt, Sentrum politistasjon, i funksjon som politikontakt for Østbyen bydel. Han har mer enn 25 års erfaring fra arbeid med forebyggende innsatser og kriminalitet som berører barn og unge. I tillegg til politiutdanningen har han også seks år med annen relevant utdanning fra høgskoler og universitet, samt annen yrkeserfaring blant annet fra prosjektledelse av utviklingsarbeid i kommunal sektor og som rådgiver på Kompetansesenter Rus Midt-Norge.

Hva mener du? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no eller delta i debatten i kommentarfeltet nederst – og husk fullt navn!