Akkurat nå pågår det en intens debatt i Sverige og Danmark om hva de skal gjøre med konsekvensene av de pågående koranbrenningene. Svenskene og danskene skjelver i buksene. Det er ikke angrepene på ambassadene eller det faktum at sinte demonstranter brenner danske og svenske flagg i gatene som bekymrer dem. Det er frykten for at store og voksende økonomier i for eksempel Saudi-Arabia og Emiratene skal boikotte svenske og danske varer.
Koranbrenning er galt, men bør ikke forbys
Ytringsfriheten setter vi høyt, den er en av grunnpilarene i våre skandinaviske frie folkestyrte demokratier. Men hvordan definerer vi egentlig en ytring? De tyske nazistenes bokbrenningskampanje som pågikk fra mars til oktober i 1933, ennå mens Tyskland var et rimelig fungerende demokrati, er kanskje det grelleste eksempelet på bokbrenninger i verdenshistorien. Men fenomenet bokbrenning, eller ødeleggelse av kulturelle uttrykk er gammelt og historien har en tendens til å gjenta seg. Den tysk-jødiske poeten og samfunnsdebattanten Heinrich Heine som døde nesten 80 år før nazistenes bokbål skal ha sagt følgende: «Der man brenner bøker, vil man til slutt også brenne mennesker.» Heines bøker ble selvsagt brent på bålene i Tyskland i 1933. Det er ofte ytterliggående regimer på både venstre og høyre fløy som systematisk undertrykker kulturelle uttrykk de ikke liker. Det samme gjelder religiøse fundamentalister innenfor alle religioner. Ytterliggående kristne miljøer i USA er ofte aggressive mot ulike former for kulturelle ytringer.
Historien er med andre ord proppfull av det vi må beskrive som sensur, og undertrykking av kultur og ytringsfrihet gjennom bokbrenninger, som en symbolsk handling, en slags symbolsk vold.
Hva gjør mistillit med oss?
Derfor klarer jeg ikke å forstå hvorfor vi er så raske til å trekke ytringsfrihetskortet når vi omtaler de aktuelle koranbrenningene i Sverige og Danmark. Det å brenne en bok er da vitterligen ingen ytring, det er en symbolsk ødeleggelse av en ytring. Det er i realiteten ytringssensur og det helt motsatte av det ytringsfriheten bør beskytte.
Dette kan og bør de skandinaviske demokratiene løse veldig enkelt ved å aktivt forhindre tinglyste koranbrenninger. Verre er det ikke. At enkeltpersoner velger å gjøre det, filme det og spre det på sosiale medier kan ingen forhindre. Men nå står svenske og danske myndigheter frem som beskyttere av de som vil ha sensur. Det er ikke der vi bør eller vil være. Det vil være helt i tråd med de skandinaviske demokratienes høye toleranse og respekt for ytringsfriheten at vi nettopp lovfester kulturelle uttrykk og ytringers vern mot å bli ødelagt i politiske og religiøse symbolske aksjoner. Politiske og religiøst symbolske bokbrenninger bør og kan forbys, det er mer enn nok gode argumenter om man setter denne aksjonsformen inn i en historisk kontekst, og husk salige Heies ord: «Der man brenner bøker vil man til slutt også brenne mennesker.»
Hva mener du? Slik skriver du for Adresseavisen Midtnorsk debatt!
Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe
Omadressert: - Det er lett å få vondt i hodet
Hvordan vil Kent Ranum (H) og Emil Raaen (AP) løse skolesituasjonen i Trondheim Øst?
Denne filmen berører meg sterkt