Lørdag 2. september syklet jeg til byen, lykkelig uvitende om at et maraton var på gang i deler av sentrum.
Siden jeg allerede hadde syklet bomtur til Verftsbrua, la jeg hjemturen over Nidelv bru. Her stoppet jeg som jeg av og til gjør, for å plukke opp søppel – en skumgummi-bit, som åpenbart lå lagelig til for å havne i elva. Etter noen titalls meter stoppet jeg igjen og plukket skumgummi som jeg antok hadde falt av en bilhenger eller lignende. Da jeg så fant disse hyppigere og hyppigere, og noen av dem var våte, forsto jeg at dette var svamper som maratonløperne hadde kvitta seg med i farta. Jeg stappet en seks-syv stykker under en tung skiltfot som sto i veikanten, så de ikke skulle havne videre på vidvanke.
Kompisene løp sin første og 170. maraton. Det endte i sluttspurt
Da jeg så møtte noen i gule vester, gjorde jeg dem oppmerksom på problemet. De satt mellom søppelsekker med samme type avfall og trykte på mobiltelefoner. Arrangøren burde åpenbart stasjonert noen langs elveløp og på bruer så lenge løpet varte, for å hindre at skumgummi og papirkopper ender opp i fjorden vår.
Etter atter noen meter fikk jeg av en av disse gulvestene beskjed om å komme meg ut av løypa, akkurat som om det var jeg som tok meg til rette … Makan!
Hva mener du? Slik skriver du for Adresseavisen Midtnorsk debatt!
Sjelden har trondheimsvalget vært mer spennende! Torsdag 7. september inviterer Adresseavisen og NRK til valgdebatt på Byscenen: Kampen om Trondheim
Fartshumper ødelegger for bussen
Sitter framtidas kapteiner på tenåringsrommet og gamer?