I Adresseavisen 06.06 har Leon Bafondoko et innlegg der han kritiserer Høyre for å ikke applaudere Arbeiderpartiets skolepolitikk i Trondheim. Her trekker han frem standpunktkarakterer og resultater på nasjonale prøver for 5. trinn. I innlegget kommer Bafondoko i skade for å fremstille resultatene som imponerende gode. Dette stemmer ikke med virkeligheten.
I Trondheim har 44,6% av befolkningen høyere utdanning. Dette er langt over landsgjennomsnittet. Forskning viser at barn av foreldre med høyere utdanning presterer bedre på skolen. Dette ser vi ikke i Trondheim kommune, der man ligger på snittet på leseferdigheter, og nært snittet i regning og engelsk. Hele 1 av 4 femteklassinger ligger på mestringsnivå 1 (av 3) i lesing. All forskning viser at leseferdigheter har stor betydning for videre skolegang. Blant annet så kan man se en direkte sammenheng mellom hvor flinke elevene er til å lese i femte klasse og sjansen deres for å fullføre videregående skole.
Trondheim har noen fantastiske forutsetninger som andre kommuner ikke har. Vi har mange søkere pr. lærerstilling og vi kan velge fra øverste hylle fra kullene med nyutdannede lærere. Vi har videreutdanningstilbud i byen, en av landets beste bibliotektjenester og mange museer og institusjoner skolene kan samarbeide med. Det at man ligger «nært snitt» er med byen vår sine fordeler, noe man rett og slett ikke kan applaudere. På samme måte som at vi ikke er fornøyde i Trondheim når Rosenborg ligger midt på tabellen, så kan vi heller ikke være det samme når det kommer til barna våre.
«Polakk» uttales på en nedsettende måte
For å stille spørsmålet tilbake:
Er ambisjonen for en universitetsby å være middels eller litt over middels?
Er vi fornøyde når 1 av 5 ikke fullfører videregående og risikerer å sendes ut i utenforskap?
Hvordan kan vi forsvare at elever risikerer å måtte vente over et år på vedtak om spesialundervisning?
Kan Arbeiderpartiet virkelig si seg fornøyd med at den eneste statistikken vi topper blant sammenlignbare kommuner er gruppestørrelse?
Med Høyre ved roret i Trondheim er svaret enkelt. De fantastiske lærerne våre skal få tid til hver enkelt elev, dette får vi til gjennom å øke grunnbemanningen. De store pengene skal brukes på de små barna. Ambisjonen er at alle kan fullføre videregående skole, det er en jobb som starter allerede i barnehagen. Med de tallene Bafondoko sauser sammen så passer det å sitere Churchill: «Han er beskjeden, men så har han jo også mye å være beskjeden over». Applaus og skryt er forbeholdt dem som jobber i en underfinansiert skolesektor, ikke politikerne som har ledet oss dit.
Hva mener du? Slik skriver du for Adresseavisen Midtnorsk debatt!
Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe
La oss bygge et samlingspunkt for Trondheims ungdom
«Men det er vel ikke lov å si..?»