Med en historisk høy prisvekst har mange arbeidstakere opplevd at lønna har blitt mindre verdt det siste året. Dessverre har ikke lønningene for folk flest klart å holde tritt med prisutviklingen. Et viktig prinsipp i den norske måten å forhandle lønn på, det vi kaller frontfagsmodellen, er at folk flest skal ha like stor lønnsvekst uavhengig av hvilken del av arbeidslivet de jobber i. Slik sikrer vi en jevn fordeling av verdiskapingen til kapital og arbeidskraft.

Likevel har vi sett at enkelte har blitt hengende etter. De med lavest lønn har gjennom flere år hatt en lønnsvekst som har vært lavere enn prisveksten. Det er en utvikling som ikke kan fortsette.

Det er familiene med lavest inntekt som rammes hardest av prisveksten og den økte utryggheten om egen økonomi. Selv om alle merker at handlekurven har blitt noe dyrere, så bruker husholdningene med lavest inntekt en større del av inntekten på mat, strøm og andre nødvendighetsvarer.

LO har lenge vært bekymret for de av oss med aller lavest lønn, hvor lønna ikke har holdt tritt med prisene. Og husk at dette var i en periode med lav rente, billig strøm og lav prisstigning.

Mange av dem som tjener aller dårligst er ikke medlemmer i en fagforening. Det betyr at de ikke omfattes av en tariffavtale. Dermed drar de ikke nytte av lavlønnstilleggene som LO og forbundene krever i lønnsforhandlingene.

Det er ingen andre enn LO som tar ansvaret med å løfte de laveste lønningene. Hvert eneste år presser vi på motvillige arbeidsgivere om å prioritere lav- og likelønn. Hvert eneste år møter vi motstand. Og vi vet at lavlønnstilleggene virker. Tall fra SSB bekrefter at de som tjente aller minst faktisk fikk en høyere lønnsvekst enn de ellers ville fått. Takket være gode lavlønnstillegg.

De med lavest lønn blir stadig hengende lengre etter, mens andre forsyner seg godt av bedriftenes kasser. Toppledere har fått en kraftig lønnsøkning siste år. Mens vanlige industriarbeidere og kommuneansatte i fjor fikk en lønnsøkning på mellom 3,5 prosent og 3,7 prosent, økte lønna for administrerende direktører i privat sektor opp mot 21,3 prosent.

Det er umoralsk og provoserende. Vi kan ikke ha det sånn at noen enkeltgrupper ser seg tjent med å stikke av fra resten på denne måten. Våre medlemmer viser ansvar hvert eneste år. Da er det et problem at topplederne bevilger seg lønnsøkninger som i enkelte tilfeller er i hundretusenkronersklassen.

LO krever mer rettferdig fordeling av verdiskapingen. Fagbevegelsen tar ansvar og krever ikke mer enn det vi mener arbeidslivet tåler. Da er det direkte uansvarlig av arbeidsgiverne å gjøre det stikk motsatte.

Årets lønnsoppgjør må gi uttelling for vanlige arbeidsfolk. Det er de som drar lasset, og derfor er det også de som må få uttelling.

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!