Mange av oss har saker og meninger vi brenner for og ønsker å få spredd ut til flere. Og når man går inn på adressa.no så ligger det der en oppfordring til å sende inn innlegg, fordi Adressa «elsker debatt». Supert, tenker mange da og setter seg godt til rette for å forfatte et brennende engasjert innlegg som de håper både vil gi leserne bedre innsikt og samtidig spre sitt gode budskap.

Med kaffekoppen klar kaster de seg over tastaturet og bruker kanskje både timer og dager på å finne de gode vendingene og formuleringene for virkelig å hamre inn poenget. Litervis av kaffe, svette og kanskje en tåre eller to senere sier man seg fornøyd og har et innlegg klart til å sende inn.

Mailen blir sendt og spent som en streng på en nystemt hardingfele sitter man og venter på tilbakemelding. Timene går. Man sjekker mail og man sjekker midtnorskdebatt.no. Ingen mail og ikke noe eget innlegg å finne på nett. Luften går sakte, men sikkert ut, slik at man etter hvert begynner å føle seg som en ballong fire dager etter en barnebursdag. Tvilen melder seg, på samme måte som etter man har sagt ja til å hjelpe en fjern bekjent med å flytte. Det går dager, men ingenting skjer. Man kunne like gjerne ha gått ut i skogen og ropt ut sin mening som å sende inn sine velvalgte ord. I skogen så hadde det kanskje være en orienteringsløper eller to som hadde hørt det man har å si.

Man lurer jo på hvorfor innlegget ble refusert. Var det for dårlig skrevet? Var det ikke relevant nok? Var det for kontroversielt? Var det ikke kontroversielt nok? Spekulasjonene gnager i hodet som bakrusen etter en skikkelig rødvinsfyll.

Vi forstår selvsagt alle at Adressa ikke kan ta inn alle innleggene som kommer inn. Og noen ganger så blir det avslag, og det er helt i orden. Alle vi som er født i det forrige årtusen vet at man ikke alltid får det som man vil. Men det som må være lov å ønske seg, selv om man ikke har bursdag, er en eller annen form for tilbakemelding. «Takk for ditt bidrag, men vi kommer ikke til å ta det med i denne omgang. Du er velkommen til å sende inn nye innlegg ved en senere anledning.» Dette hadde vært nok, og på den måten hadde man sluppet å føle seg som en brun banan i en ellers fersk fruktkurv.

Hva mener du? Slik skriver du for Adresseavisen Midtnorsk debatt!

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!