Vibeke Melby Nilssen 2.kandidat Rødt Orkland 3.kandidat Rødt Trøndelag
Publisert: Oppdatert:
Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for debattantens egen holdning.

– Skal kvinner virkelig ha lavere forventninger til fødsel?

Dette er det klinikksjef Rolv-Ole Lindsetmo på UNN, evner å si høyt når han ble konfrontert med fødesituasjonen i Tromsø av VG i august. Det er en hårreisende uttalelse for alle kvinner som har født, for alle menn som har blitt fedre – og for alle andre, som eier et snev av empati.

I en av de mest sårbare og krevende situasjonene en familie skal gjennom, der svært mye avhenger av helsevesenet for at alt skal gå bra, skal altså fødende senke forventningene. Hvor lavt skal man være nødt til å gå?

Jeg har født fire barn og jeg har et til i magen nå. Jeg har opplevd fødselsomsorg på sitt beste og på sitt veldig mye mindre gode. Jeg har blitt hørt, sett og tatt vare på, og delt gleden av å føde et nytt lite menneske inn i verden, med kompetente gode, nære folk. Jeg er blitt sendt hjem med piller for å ligge i fosterstilling på badet i smerterier for å føde ut et dødt foster alene. Uansett opplevelser, så har det aldri vært personalet på jobb sin feil. Det er systemet som ikke gir dem nok tid, nok hender eller nok rom til å gi den pleien folk trenger.

Jeg har aldri opplevd dårligere vilkår for å være gravid og å føde som nå. Dette gjelder både med tanke på oppfølging av lege/jordmor, fødsel og permisjon. Det er ekstremt lite fokus på mors helse, og det er skremmende. Er omsorg blitt totalt fraværende, og kun det at man overlever viktigst? Det fins ingen standard på fysisk og psykisk form, helseplager, fødselslengde, smerter, utholdenhet eller restitusjon, selv ikke hos samme fødekvinne, derfor må fødetilbudet være tilpasset hver enkelt og ikke en norm som skal gjelde for alle.

Vi har et for dårlig system rundt fødende, rundt fødselsomsorg og barselomsorg. Vi får det stadig bekreftet via svært skremmende historier i media. Det gjennomføres et forsøk med mødre og barn i vår tid, som vi ikke vet konsekvensene av i full skala ennå, men vi ser konturene av det. Økt sykefravær hos kvinner, stor økning i depresjon hos småbarnsmødre, overarbeidede jordmødre og personell på sykehusene, flere feil og mangler i fødeomsorgen, flere transportfødsler og økt barnedødelighet.

Vi er nødt til å gjøre noe, og det må skje nå! Vi må organisere fødselsomsorgen og jordmortjenesten slik at familier tilbys sammenhengende omsorg fra jordmor, både før, under og etter fødselen. Vi må sikre følgetjeneste av jordmor for alle med mer enn en times reisevei til fødeavdeling. Vi må sørge for et godt og desentralisert tilbud til fødende kvinner som beskytter kvinners rettigheter, reduserer klasseforskjeller og gir grunnlag for bosetting over hele landet. Og vi må sørge for at man kan føde gjennom hele året. Det blir en umulig oppgave.

Hovedkriteriet for om en fødsel går bra, bør ikke bare være at mor og barn overlever. Det er ikke trygt lenger, og et kriterium som står for fall. Vi har allerede hørt om flere dødsfall i nyhetene fra i sommer, og i tillegg fått høre at kvinner bare må forvente at det blir slik. Fordi kvinner har for høye forventninger til fødsel.

Hva mener du? Slik skriver du for Adresseavisen Midtnorsk debatt!

Politikerne har sine valgkampsaker – men hva er din? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no.