Forrige uke fikk Være og Trondheim en ny flott innbygger. For Julie var det eksistensielt, et «Være eller ikke Være», om hun ble sikret den nødvendige trygghet med en BPA-ordning som også ga henne assistent om natta. Det er ikke hennes feil at hun har CP.
Saksbehandlerne i Trondheim kommune gjorde en såkalt skjønnsmessig vurdering, og kom til den konklusjon at hun ikke trengte det. Dette på tross av at eksperten på St.Olav, som har fulgt henne hele livet, fastlegen, assistentene og vi foreldre var overbevist om at det var nødvendig. Det er et tilbud hun har hatt i Malvik.
Takket være Statsforvalteren er Julie nå «trondheimer» med heldøgns BPA-tilbud (brukerstyrt personlig assistanse). Statsforvalteren besluttet etter få ukers saksbehandling at hun hadde rett til det, og at kommunens vurdering var feil. For øvrig ble Julie informert av kommunen om at en slik klagebehandling kunne ta et halvt år.
Adresseavisen skrev på lederplass for noen uker siden, at alt tyder på at kommunen praktiserer ordningen for strengt. I en oppsummering av klagesakene skriver Statsforvalteren at Trondheim kommune er streng og tilbakeholden i sine vurderinger.
Trondheim innvilger for få timer i BPA
Formannskapet diskuterte BPA- ordningen 16.mai. Der ble administrasjonen satt på plass av politikerne. Finansdirektør og velferdsdirektør beskrev en situasjon der kommunen ikke har økonomi til dagens praksis. De rød-grønne foreslo: «Formannskapet mener det er viktig at mottakere av BPA gis større mulighet til å styre egen hverdag med meningsfylte aktiviteter, og ber kommunedirektøren følge opp dette i arbeidet med ny BPA-konsesjon fra 2024». Det ble enstemmig vedtatt. Venstre foreslo: «Når vi har ansvar for ordningen må vi prioritere de medisinskfaglige rådene. De rådene kan kollidere med økonomiske vurderinger, men de medisinsk-faglige kriterier må telle mest ved tildeling.» Det ble også enstemmig vedtatt.
Ordføreren Rita Ottervik fulgte opp: «Det å si at det ikke finnes finansiering, er en retorisk øvelse. Nesten alt vi gjør er finansiert fra kommunekassen. Å si at BPA ikke er finansiert er det samme som å si at vi ikke har finansiering for sjetteklassingene, fordi det ikke er spesifisert det heller.»
Jeg er hjelpetrengende, også om natta
Uansett mener jeg at det beste er en statlig finansiering av BPA, slik at rettighetene blir ivaretatt og du unngår store forskjeller mellom kommunene.
Det er en offentlig oppgave å gi et godt tilbud til folk flest. Enda viktigere er det å gi det beste tilbudet til de som trenger det aller mest, der tilbudet ofte er eksistensielt. Håpet er at kommunen slutter å plage dem som trenger det mest, enten med å si at de er skyld i merforbruket i kommuneregnskapet – eller de tar «skjønnsmessige» vurderinger basert mer på økonomi enn medisinsk-faglig vurdering.
For de som trenger velferdsstaten mest er dette ofte et spørsmål om å være eller ikke være.
Hva mener du? Slik skriver du for Adresseavisen Midtnorsk debatt!
Politikerne har sine valgkampsaker – men hva er din? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no.
Hanna fortvilte over at jobbdrømmen kunne ryke. Nå jubler hun
Ikke rør BPA-ordningen!