Kommentator Maria Can skriver i Adressa 21.10.2023 Koselige hashtags skjuler alvorlige problem. Det er flott at Can engasjerer seg i psykisk helse. Kommentaren bærer dessverre preg av sammenblanding av alt mulig og er derfor villedende.
Den årlige kampanjen rundt verdensdagen for psykisk helse inkluderer en rekke arrangementer med kunnskapsformidling på ulike nivå. Kampanjen løfter fokus på psykisk helse. Jeg oppfatter at Can harselerer med slagordene til arrangementet. Jeg er fullstendig uenig i hennes vurdering: Jeg synes det er utmerkede slagord.
Koselige hashtags skjuler alvorlige problem
På samme måte som den enkelte, nettverk, familie, skole, kommune og samfunn for øvrig må gjøre en stor innsats for god fysisk helse, må også den største innsatsen for god psykisk helse gjøres her. Dette er i tråd med WHO sine anbefalinger. Da er nettopp det å «lage plass» til alle helt sentralt. Å «lage plass» til andre er også noe vi alle kan bidra med. På samme måte kan, og bør, vi alle bidra med å «løfte blikket» og «gi tid», som er tidligere års slagord.
Can kritiserer at den enkelte pålegges ansvar for å «gi plass». Både ut fra tradisjon i samfunnet vårt, fordi det er godt å kunne bidra, og av bærekraftshensyn er det helt riktig at den enkelte pålegges et individuelt ansvar.
Det var ikke meg sponsorene betalte for
Can skriver at det ikke er nok plass i spesialisthelsetjenesten. Det er en helt annen tematikk, og det er en påstand som må modifiseres. Spesialisthelsetjenesten skal ivareta de som er alvorligst syke. Disse må det være plass til, og da kan ikke tjenesten være oversvømt av alt mulig annet. De med lettere psykisk lidelse kan førstelinjetjenesten (fastlege og kommune) håndtere. Det meste av vanskelige dager, triste tanker, svingninger i livet, sorg, frustrasjon eller eksamensangst skal ikke inn i profesjonelt helsevesen i det hele tatt – det er livet som vi lever selv, med nettverk og familie. Det stemmer at antall sengeplasser i spesialisthelsetjenesten er redusert. Polikliniske og ambulante tjenester er imidlertid kraftig økt. Ingen land i verden har så mange ansatte i offentlig psykisk helsevern som Norge, ingen andre land har så mange psykiatere per innbygger, ingen andre land har så mange psykologer per innbygger i det offentlige helsevesen.
Ja, vi må bestrebe oss på stadig bedre helsetjenester og omsorg for de med mest alvorlig sykdom. Livet generelt skal imidlertid ikke inn i spesialisthelsetjenesten. Og det er livet generelt med mer og mindre vanskelige dager som er den store massen og som kan avhjelpes med at vi alle «gir plass» til medelever, arbeidskolleger og naboer.
Slik aktivitet er ikke gratis, og heller ikke tilgjengelig for alle