Ina Victoria Rånes Lektor
Publisert: Oppdatert:
Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for debattantens egen holdning.

Avgangselever i hele Norge er nå i gang med skriftlige eksamener. Det er et stort paradoks at man skal avslutte skoleåret med en standardisert eksamen i et Skole-Norge som snakker om dybdelæring, tilpasset undervisning og tverrfaglighet.

Standardisert skriftlig eksamen slik den er i dag fungerer ikke. Denne diskusjonen har vart i årevis, med argumenter for og imot, men ingenting har blitt gjort for å endre systemet. Eksamen forkorter skoleåret og er et hinder for dybdelæring i fag. I 2022, da regjeringen ga tidlig beskjed om at det ikke ble eksamen denne gangen heller, kunne både lærere og elever senke skuldrene og jobbe mer med fagene. I stedet for å stoppe opp i faget før påske og begynne med repetering av fagstoff før eksamen i mai, kunne vi jobbe med faget helt frem til juni. Vi fikk også bedre tid og mulighet til å jobbe tverrfaglig, slik Kunnskapsløftet 2020 sier at vi skal.

Eksamen fungerer best for de som greier å være skjerpet og ha fokus fem timer i strekk. En studie av Statistisk Sentralbyrå fra 2019 viser at «å bli trukket til skriftlig eksamen øker risikoen for å stryke og gjør at svakere studenter ikke klarer å fullføre videregående skole». Videre viser de til at halvparten av de som stryker fortsatt ikke har vitnemål fra videregående skole når de er 25 år. Dette viser hvordan standardisert skriftlig eksamen strider imot prinsippet om tilpasset opplæring, og er med på å forsterke sosiale forskjeller i samfunnet.

Det er kun i konkurranser at man måles etter prestasjoner innenfor et kort tidsrom. Arbeidslivet er mer dynamisk, og man jobber kontinuerlig med det verktøyet og den kompetansen man har, og man jobber i mye større grad tverrfaglig. Handler ikke vår jobb om å sørge for at elevene er forberedt til å møte samfunns- og arbeidsliv? Bør ikke sluttvurderingen speile dette?

Utdanningsdirektoratet erkjenner at det er manglende forskning på eksamen. De skal prioritere forskning på området i tida framover i stedet for å prøve ut nye ordninger. Hvor mange år skal gå før noe blir endret? Eksamen er ikke en god målestokk for samlet kompetanse og fagforståelse i fag som har gått over ett til tre år. Skole-Norge snakker om utvikling, at vi skal endre oss i takt med samfunnet og sørge for at elevene er rustet til framtida. Likevel tviholdes det på fortida og en eksamensordning som ikke samsvarer med hverken samfunnsutviklingen eller Kunnskapsløftet.

Hva om Norge går i bresjen for å endre på eksamensordningen? Hva om vi kan være et pedagogisk forbilde som verdsetter læring fremfor testing? Det hadde vært noe.

Hva mener du? Slik skriver du for Adresseavisen Midtnorsk debatt!

Politikerne har sine valgkampsaker – men hva er din? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no.