Adressa har i en og samme leder både rost og kritisert KrFs tone i den nye abortdebatten. Vi er begge enige i at abortgrensene ikke bør utvides, og at debatt om grensene må tolkes i kontekst.

Siden Arbeiderpartiet og SV kjempet frem økt fostertesting i 2020 ender nå over tre av fire svangerskap med kromosonvariasjon som Downs syndrom i abort. Det er en økning på 20 prosent kun fra 2021 til 2022, ifølge Folkehelseinstituttet.

Det er alvorlig, for statistikken viser noe mer enn tilfeldige utslag. Med andre ord blir langt flere barn med Downs syndrom valgt bort i Norge som en konsekvens av den økte testingen som ble innført da bioteknologiloven hastig ble endret.

Og la meg være klar: uansett om en lever med en kromosonvariasjon eller ei, så har vi alle lik verdi.

Jeg setter ikke likhetstegn mellom valget om å ta abort om barnet har en kromosonvariasjon og valget å holde tilbake helsehjelp til syke barn.

Jeg stiller spørsmål på hvor vi til slutt kan ende opp og advarer mot en samfunnsendring. Selv om jeg prøver og oppfordrer til at vi skal gjøre det med innestemme, mener jeg samfunnsdebatten må ha rom for etiske refleksjoner.

Med potensielle utvidelser og mer testing som del av svangerskapsomsorgen er jeg bekymret for at synet på mangfold i samfunnet vårt som noe positivt viskes ut, litt etter litt. Det er ingen tjent med.

Jeg ønsker ikke en polariserende debatt. Jeg har pekt på en samfunnsendring som statistikken viser med tydelighet. Jeg håper at vi fremover kan klare å ha en etisk og vanskelig debatt med innestemme. Det ønsker jeg å bidra til.

Hva mener du? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no eller delta i debatten i kommentarfeltet nederst – og husk fullt navn!