Det finnes ikke én enkelt løsning for å få flere kvinner i styrer i private aksjeselskap.
Tvang kan likevel bidra til mer likestilling i næringslivet, slik regjeringen foreslår.
Da daværende næringsminister Ansgar Gabrielsen i 2002 krevde minst 40 prosent kvinner i allmennaksjeselskap (ASA-styrer), vakte det oppsikt. I et VG-intervju klaget statsråden fra Høyre at han var «møkklei gutteklubben grei». Etter en kokvarm debatt der også kvinnelige Høyre-politikere ville ha seg frabedt å bli kvotert inn, ble loven vedtatt i Stortinget året etter.
Loven har ført til at det i dag er 42,6 prosent kvinner i ASA-styrer, altså styrer i børsnoterte og statlige selskap. I private aksjeselskap, AS, er derimot andelen i underkant av 20 prosent. Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) vil derfor sende forslag om kvotering ut på høring. Det er en god idé. Bevisstgjøring og en ny tidsånd har ikke fungert godt nok. Men et slikt krav er ikke uproblematisk. Det kan bli vanskelig for de minste selskapene, og regjeringen bør vurdere hvorvidt loven skal gjelde de store og mellomstore selskapene. Fordelingsnøkkelen er også avgjørende. 50/50 kvinner og menn kan bli krevende.
Fem år på vent for sårbar gruppe
Skeptikerne sier at mangfold handler om mer enn kjønn. Etnisitet, klassebakgrunn og utdanning kan være vel så viktig. De viser også til at kvinner ikke vil inn i styrene i samme grad som menn. Altså at det handler om interesse, og ikke diskriminering og utestengelse. Dessuten jobber det færre kvinner i privat sektor enn menn, det er færre å ta av. Men lav kvinneandel kan nok til en viss grad handle om latskap og fantasiløshet. Et krav tvinger bedriftsledere til å tenke nytt og lete mer aktivt etter kvalifiserte kvinner. For de finnes. Det kan være arbeidsomt, men også lønnsomt. Et mer likestilt arbeidsliv med flere kvinner i viktige posisjoner, vil dessuten kunne bedre kvinners lønn og arbeidsvilkår på sikt. I et større perspektiv har ikke Norge AS råd til å utelukke kvinner i styre og stell. Landet trenger mer aktivitet og innovasjon. Da må også de som styrer bli en mer sammensatt gruppe.
Makspris er ingen god løsning
Men lav kvinneandel kan nok til en viss grad handle om latskap og fantasiløshet. Et krav tvinger bedriftsledere til å tenke nytt og lete mer aktivt etter kvalifiserte kvinner. For de finnes. Det kan være arbeidsomt, men også lønnsomt. Et mer likestilt arbeidsliv med flere kvinner i viktige posisjoner, vil dessuten kunne bedre kvinners lønn og arbeidsvilkår på sikt. I et større perspektiv har ikke Norge AS råd til å utelukke kvinner i styre og stell. Landet trenger mer aktivitet og innovasjon. Da må også de som styrer bli en mer sammensatt gruppe.