Steng øynene et øyeblikk og forestill deg at du er 19 år. Du har en muskelsykdom som gjør at du er avhengig av hjelp store deler av døgnet. Ikke bare for å komme deg opp om morgenen, vaske deg, holde orden i huset og handle mat til deg selv. Som 19-åring har du også behov for et sosialt liv, å være aktiv, selvstendig og ha en meningsfull hverdag sammen med jevnaldrende. Kanskje vil du gå på kino, møte venner ute på byen og dyrke en hobby. Å få tid til alt dette når du er helt frisk kan være krevende nok, men når du har en funksjonsnedsettelse, kan det føles som en utopi – med mindre du bor i en kommune som gir deg den hjelpen du trenger for å leve livet slik du selv ønsker.
Trondheim kommune er i ferd med å undertrykke en hel minoritet
Verdens helsedag, som markeres den 7. april, har som mål å sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uavhengig av alder. Likevel møter mennesker med nedsatt funksjonsevne ofte utfordringer når det gjelder å få tilgang til nødvendig helsehjelp, bistand til utdanning, deltakelse i arbeidslivet og muligheten til å delta i kultur- og idrettslivet. Selv om retten til like muligheter gjelder for alle, er virkeligheten dessverre annerledes.
Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er en viktig måte å organisere offentlige tjenester på for mennesker med nedsatt funksjonsevne og stort behov for bistand i dagliglivet – både hjemme og utenfor hjemmet. Målet med BPA er å bidra til at personer med bistandsbehov kan leve et aktivt og så uavhengig liv som mulig, til tross for funksjonsnedsettelsen. BPA gir brukeren muligheten til å organisere og disponere tildelte timer selv, og det gir en unik likestillingsrettighet.
Er jeg bare en salderingspost for kommunen?
Mennesker som tar kontakt med Pasient- og brukerombudet, enten de allerede har BPA eller søker om det, opplever ofte at kommunene ikke tar denne rettigheten på alvor. Altfor ofte tildeles det for få timer til at intensjonen med ordningen kan etterleves. I perioden 2015–2021 var det i Trondheim kommune i alt 62 klager på BPA, i over halvparten av klagene ble de omgjort eller sendt tilbake til ny behandling.
Dette begrenser livskvaliteten og hindrer deltakelse i samfunnet. Vi må fortsette å kjempe for likestilling og for at BPA blir en reell mulighet for alle som trenger det.
La oss sammen arbeide for et samfunn der alle, uavhengig av funksjonsnedsettelse, kan leve et meningsfylt og selvstendig liv – med muligheten til å gå på kino, møte venner og dyrke hobbyer. Det er på tide å gi mennesker med nedsatt funksjonsevne den hjelpen de trenger for å realisere sine drømmer og leve et verdig liv.
Hva mener du? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no eller delta i debatten i kommentarfeltet nederst – og husk fullt navn!