I Norge er fremmedspråk et obligatorisk fag man må ha i enten tre eller fem år, avhengig av om man starter faget på videregående eller i 8. klasse. I løpet av ungdomsskolen og videregående har jeg hørt kritikk fra både medelever og politikere i ungdomspartier som mener fremmedspråk bør bli valgfritt. Tar man bort fremmedspråk som obligatorisk fag, tar man også bort en stor del av unges mulighet til å bli en aktiv medborger i verdenssamfunnet.
Mulighetene man kan få ved å lære et fremmedspråk er uvurderlige. Med fremmedspråk kan man finne ut av en mulig interesse for språk, og man kan bruke dette fremmedspråket når man reiser, drar på utveksling eller i en fremtidig jobb. Fremmedspråk har spilt en stor rolle for meg. Jeg startet med spansk som valgfag i 8. klasse. Mens spanskkunnskapen min vokste, vokste også interessen for språk generelt. Jeg fikk lyst til å dra på utveksling og endte opp med å ta det andre året av videregående på en skole i Japan, der all undervisning foregikk på japansk. Jeg lærte språket, noe jeg har fått et enormt utbytte av. Jeg fikk muligheten til å snakke med japanere og bli kjent med deres kultur og tenkemåte. Jeg knyttet sterke bånd til mennesker som ikke kunne kommunisere på engelsk. Jeg fikk i tillegg bygget mitt globale nettverk, samtidig som kulturforståelsen min vokste kraftig. Jeg har fått muligheten til å bli en global medborger, og jeg har valgt å bli frivillig i utvekslingsorganisasjonen jeg selv dro på utveksling med. Uten introduksjonen til fremmedspråk, ville jeg aldri vært der jeg er i dag.
Ja til flere plikter og faglighet i skolen
Krav i skolen: ja, men ikke som i gamle dager
Norsk skole krever ingenting av elevene
Å mestre et fremmedspråk fører til en sterk kulturforståelse, fordi språk blir til og formes ut ifra landets kultur. Det legger ikke oversettingsprogram som Google translate til rette for. Om man prøver å snakke et språk uten kunnskap om landets kultur, kan det oppstå mange misforståelser. I den norske kulturen er det for eksempel vanlig å snakke ganske uformelt med alle, i motsetning til i de fleste andre kulturer i verden. Nordmenn kan da virke frekke for dem som ikke kan norsk. Noen språk har flere variasjoner i språket, og hvilken versjon man bruker avhenger av hvem man snakker til, deres alder og status. I noen språk antydes det også mye som ikke blir sagt direkte. Med fremmedspråklig kunnskap kan man snakke med mennesker som bare kan sitt eget morsmål og dermed lære masse nytt om deres kultur, tanker og verdier. Kulturforståelsen man får, vil aldri bli nådd uten denne språkkunnskapen, og man vil heller ikke få muligheten til å skape ekte relasjoner med mennesker i alle aldre. Med denne nye kulturkunnskapen blir man også mer bevisst på hva det vil si å være norsk, og hvordan den norske kulturen er i sammenligning med andre kulturer.
Helseskadelig viltkjøtt
Også fra et globalt perspektiv er fremmedspråk viktig. Med fremmedspråk får man muligheten til å spre kunnskap om det norske samfunnet. Faget er viktig for å kunne klare å holde følge med andre land i Europa, der man lærer minst ett fremmedspråk, hvis ikke flere. Verden er full av stereotypier, altså generaliserte holdninger på hvordan en gruppe mennesker er. Stereotypier er ofte negative og fører til mye av rasismen og annen diskriminering man ser i verden i dag. Ved kulturforståelsen som kommer med fremmedspråk, får man muligheten til å se verden fra flere sider enn tidligere. Denne kunnskapen vil bli delt med flere som vil sørge for mer forståelse og mindre diskriminering i Norge og i resten av verden.
Fremmedspråk er viktig på både et personlig nivå og et globalt nivå. La oss ikke ta bort en ordning som fungerer, la fremmedspråk forbli obligatorisk.
Er du mellom 16 og 19 år? Bli med i Debattklubben og snakk deg inn i kampen om 5000 kroner!
Hva mener du? Slik skriver du for Adresseavisen Midtnorsk debatt!