Guro Angell Gimse (NHO) og Berit Rian (NITR) bekymrer seg i Midtnorsk debatt 27. juli for tonen i ordskiftet om hvordan velferdstjenester skal organiseres. De hevder kallenavn og sleivete metaforer fra venstresidas side hindrer nyskaping i velferden. Det er alltid interessant når politiske debattanter er mer interessert i å ha en metadebatt om sine meningsmotstanderes språkbruk enn om innholdet i politikken sin, og ofte tyder det på at de saklige argumentene ikke er helt vanntette.
«Bendelorm-økonomi» og «velferdsprofitører» – kallenavn som hindrer nyskaping
Hvilken nyskaping er det Gimse og Rian egentlig sikter til? Teknologiske nyvinninger er det ikke noe i veien for at kommunen selv kan implementere, og vi har tiltro til at dyktige ansatte i sektoren kan bidra til dette om de får anledning til det. Innen helse og oppvekst utgjør lønn og pensjon om lag 90 prosent av utgiftene, og det er derfor her den angivelige effektiviseringen settes ut i live. Såkalt innovativ drift av disse tjenesteområdene handler altså mindre om å fikse teknologiske løsninger, og mer om å svekke de ansattes lønns- og arbeidsvilkår – Tariffavtalene innenfor NHO er nemlig vesentlig dårligere for de ansatte enn tariffavtaler i KS-området.
Gimse og Rian viser bl.a. til barnehageforliket fra 2003. Situasjonen i barnehagemarkedet har imidlertid endret seg mye siden da. I 2003 var de private barnehagene i hovedsak små og ideelle. De siste ti årene har store kommersielle kjeder eid av oppkjøpsfond i diverse skatteparadis mer enn dobla markedsandelen sin, og eier nå 25 prosent av norske barnehager. Dette er uhyre lønnsom business må vite, men pengene kommer faktisk fra foreldrebetaling og norske kommuners oppvekstbudsjett.
Det er jo en kjent sak at paradis tiltrekker seg slanger, kanskje gjelder dette også for skatteparadis. Dersom innovasjonen Gimse og Rian heier på, er å flytte skattebetalernes penger fra barn og syke inn på kontoene til oppkjøpsfond med adresse Guernsey og Cayman Islands, er dette en type innovasjon Rødt svært gjerne vil sette en stopper for.
Rødt mener at offentlige tjenester i all hovedsak skal være i offentlig regi, med et supplement av ideelle aktører. Det er en offentlig oppgave å tilby gode tjenester til innbyggerne. Å la hyperkommersielle fond feite seg opp på lettjente penger fra vår fellesfinansierte velferd er en dårlig idé. Det synes folk flest også, kanskje er det derfor det er språket, og ikke politikken som angripes.
Det handler om politikk
Hvor produktiv snyltedyrmetaforen til Mette Nord er kan sikkert diskuteres, men begrepet velferdsprofitør er faktisk uhyre presist. Det er eiere av private selskap som profitterer på offentlig finansiert velferd. Det er i beste fall naivt å påstå at å øke innslaget av disse, som høyresiden vil, er å slippe alle gode krefter til. Både eierne av Læringsverkstedet og FUS, som til sammen kontrollerer 14 barnehager i Trondheim, har de siste årene meldt flytting til Sveits. Slik slipper de unna store deler av skatteregninga. De putter altså oppvekstkronene fra fellesskapet i lomma, og stikker av for å slippe å bidra til det samme fellesskapet. Det er som å komme på festen når dugnaden er ferdig for å spise pizza og drikke øl. Det er faktisk sånn snyltere oppfører seg
Politikerne har sine valgkampsaker – men hva er din? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no
Kjære MDG og Line Fjørstad
Med Senterpartiet i regjering styrkes politiet