Den største og viktigste nyheten fra statsbudsjettavtalen har ingen sum bak seg. Ennå.

Regjeringspartiene og SV er enige om at regjeringen neste år skal komme med en egen plan for en flerårig støtte til Ukraina. De inviterer til et bredt forlik som vi håper opposisjonen bidrar til å oppnå.

Norge tjener enorme summer på økte gassinntekter som følge av Vladimir Putins energikrig. Vi blir derfor ikke bekymret når budsjettavtalen sier at bidraget til Ukraina og andre land som rammes kraftig av krigen, «vil medføre noe høyere oljepengebruk». De ekstremt høye inntektene fra norsk sokkel fører til at oljepengebruken kan økes ganske kraftig uten at handlingsregelen brytes.

Russlands brutale angrepskrig har endret det sikkerhetspolitiske bildet i Europa. Store deler av Ukraina ligger i ruiner. Nærmere åtte millioner har flyktet fra landet. 32 000 av dem er kommet til Norge. Allerede før budsjettenigheten varslet regjeringen at de forbereder seg på et stort innrykk av ukrainske flyktninger også neste år.

De vurderer å endre lover og regler slik at det blir lettere for norske kommuner å ta imot mange flyktninger på kort tid. Det er bra. De foreslår også mer økonomisk støtte til kommunene, frivillige organisasjoner og til etablering av mottaksplasser.

Ukrainerne som kommer til Norge, er først og fremst flyktninger som trenger beskyttelse og trygghet. Samtidig ønsker mange av dem å jobbe. Flyktninger fra Ukraina får kollektiv beskyttelse i Norge og kan dermed velge å gå rett ut i vanlig jobb uten å gjennomføre introduksjonsprogrammet. Nav har allerede laget en veileder for arbeidsgivere og kommuner om hvordan de kan gå fram. Dette arbeidet må forsterkes og intensiveres.

Kommuner og lokalsamfunn har allerede lagt ned en formidabel innsats. Nå må vi finne plass til enda flere. Det koster å ta imot flyktninger. Det koster å bidra til gjenoppbygging. Det er en pris vi må betale.