I likhet med resten av partiet hadde kommunalråden i Trondheim en nedslående mandag kveld. - Det var særlig tungt at fremtredende representanter som Hans Olav Syversen fra Oslo eller Line Henriette Hjemdal fra Østfold ikke ble valgt inn, sier Lykke.

I Sør-Trøndelag var partiet aldri i nærheten av et utjevningsmandat. Til slutt manglet KrF flere tusen stemmer på å kapre utjevningsmandatet fra Venstre.

- Venstre hadde enda større tilbakegang enn oss, men det hjalp ikke oss. Til det var avstanden alt for stor, sier Lykke.

- Lite gjennomslag for egne saker i valgkampen

- Hva gikk galt?

- Min analyse er ikke så veldig annerledes enn det andre representanter for partiet har gitt uttrykk for. Vi klarte i veldig liten grad å få gjennomslag i media på våre egne saker i valgkampen, som for eksempel verdispørsmål eller sorteringssamfunnet.

Partiledelsen prøvde å spille inn KrF-saker til media, men intervjuene med  Knut Arild (Hareide, KrFs partileder, vår anm) handlet ikke om våre saker, men om hvilke partier vi ønsket å samarbeide med etter valget.

Slik vi fremsto i valgkampen utad, er det derfor ikke rart at det gikk dårlig. Det er jo ingen velgere som stemmer på oss for å støtte regjeringen. Da stemmer de jo heller på «originalen», på regjeringspartiene.

- KrF har samarbeidet med regjeringen i fire år gjennom en samarbeidsavtale. Er ikke det et godt utstillingsvindu for partiets hjertesaker?

- Vi har en lang liste over saker vi har fått gjennomslag for på Stortinget, og en nesten like lang liste med saker vi har forhindret, men velgerne spør like mye om hva vi har tenkt å gjøre de neste fire årene enn hva vi har gjort.

Kommentar: Rød fortvilelse, blå glede med reservasjoner

- Vi er «fristilt» fra samarbeid med Regjeringen

- Regjeringen trenger støtte av både KrF og Venstre for å få flertall for sine saker. Hvordan vurderer du KrFs posisjon som et vippeparti?

- Vi får en helt ny situasjon på Stortinget enn det vi har hatt de fire siste årene. Vi  er «fristilt» og har ikke lenger noen samarbeidsavtale som binder oss til et samarbeid med regjeringen. Vi blir dermed et opposisjonsparti.

- Men partileder Knut Arild Hareide sa før valget at KrF vil støtte en borgerlig regjering. Det betyr jo at partiet er en del av regjeringens parlamentariske grunnlag?

- Nei, slett ikke! Det Hareide har lovet, er at KrF ikke vil felle regjeringen på tiltredelseserklæringen.  Vi får nå en mindretallsregjering uten samarbeidsavtale med andre partier.

Situasjonen på Stortinget vil derfor ligne på den vi har hatt med en rekke mindretallsregjeringer, som regjeringene til Bondevik, Stoltenberg og Brundtland. Solberg-regjeringen må skaffe seg støtte fra sak til sak. Et slikt flertall kan, avhengig av sak, like gjerne bestå av Høyre, Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet, som at den søker støtte hos KrF eller Venstre.

Etter tolv år med ulike samarbeidsavtaler på Stortinget later det til at folk har glemt hvordan parlamentarisme virker som styreform.

- Ingen samtaler med Regjeringen før statsbudsjettet

- Men det er vel naturlig at statsminister Erna Solberg inviterer til samtaler med KrF og Venstre for å finne hovedlinjer å samarbeid om?

- Så lenge vi ikke skal ha noen samarbeidsavtale med Høyre og Fremskrittspartiet, er det ikke nødvendig for KrF med noen samtaler med regjeringspartiene før statsbudsjettet for 2018 skal behandles på Stortinget.

- Hvordan kan KrF utnytte sin nye posisjon?

- Handlefriheten vår de neste fire årene vil være betydelig større enn den har vært i forrige stortingsperiode. Vi har ikke lenger noen bindinger til regjeringen.  Selv om vi nå får en mindre stortingsgruppe, sørger det øvrige valgresultatet for at vi nå vil få større innflytelse og få mer igjen for politikken vår de neste årene.

For regjeringen vil den kommende stortingsperioden bli langt mer krevende enn den forrige fordi det må sikres flertall fra sak til sak. Der er prisen Solberg-regjeringen må betale for ikke å inngå en samarbeidsavtale.

- Ikke lenger forpliktet til å redde Regjeringen

- Hvilke saker kan det være  aktuelt for KrF å felle regjeringen på?

- Det er politikken som regjeringen fører som vil bli avgjørende hvorvidt en slik situasjon vil oppstå. Hvis regjeringen insisterer på å føre en bestemt politikk og flertallet ikke er enig, risikerer den  å bli felt. Det kan også oppstå en parlamentarisk krise ut fra slett forvaltningsskikk fra en statsråd hvor statsministeren blir tvunget til å stille kabinettspørsmål. Uten samarbeidsavtale er ikke KrF lenger forpliktet til å redde regjeringen i en slik situasjon, sier Lykke.

Kommentar: Ap-kollaps gjør Erna Solberg historisk