Elgeseter park var kirkegård frem til 1918 og trolig er minst 3000 begravet der.

Fire av de fem arkitektforslagene i finalerunden for ny campus ønsker bygging i Elgeseter park. Det lille området langs Elgeseter gate ligger sentralt når NTNU ønsker å knytte campusene Øya og Gløshaugen nærmere sammen.

Fredet i 40 år

Gravferdsloven sier at en kirkegård er fredet i 40 år etter siste begravelse. Kirkegården kan ha vært i bruk siste gang under 2. verdenskrig, altså for over 70 år siden. Men selv om fredningen for lengst er opphørt, er det ikke fritt frem. Forskriften til loven sier «Før område på nedlagt gravplass bebygges eller legges under fast dekke, skal området gjennomgraves og eventuelle likrester gravlegges i felles grav på kirkegård. Kulturminnemyndighetene skal gis anledning til å uttale seg før gjennomgraving skjer. »

Ifølge Torhild Hovdenak i Kirkelig fellesråd kan slik gravlegging tilbys på kirkegårdene, og kjenner til at det er gjort én gang, i 2010.

- I et sånt tilfelle vil vi begrave restene av flere i samme grav, sier Hovdenak. Når en kirkegård tas ut av bruk, er den ikke lenger kirkegårdsforvaltningens ansvar. De som setter i gang graving som berører en gammel kirkegård er selv ansvarlig.

Ikke sortert

Ian Reed, arkeolog og forsker ved NIKU mener det er viktig med en respektfull tilnærming. Reed har vært prosjektleder for mange av de arkeologiske utgravingene i Trondheim.

- Fredning er ikke problemet når det gjelder den gamle kirkegården på Elgeseter. Kirkegårdsfredningen er opphørt og etter loven er det bare lik fra før reformasjonen i 1537 som er fredet. Men dette har også en etisk side. Man kan ikke bare grave ut og kjøre bort massene som om det var en ordinær utbygging. Da det ble gravd på Domkirkegården for å bygge publikumsbygget ble massene, med menneskebein innblandet, kjørt bort i lastebil til Klæbu. Jeg ble kontaktet av lensmannen da dette senere endte opp i hagen til privatfolk. Det må vi unngå.

Første gang i Norge

- Hvordan bør man gå frem hvis det skal bygges i parken?

- Det er naturlig at man skiller ut rester fra dem som er begravet på kirkegården, og begraver dem på nytt på en kirkegård. Så vidt jeg vet vil det i så fall bli den første saneringen av en hel, gammel kirkegård i Norge. I England finnes det selskaper som har spesialisert seg på slike oppdrag. Folk er følsomme på fjerning og flytting av lik, og det bør tas hensyn til. Selv om gravsteinene er borte og man ikke vet hvem som er begravet hvor, er det folk i Trondheim som vet at noen i deres familie ble begravet på kirkegården på Elgeseter.

Kirkegården hørte under Vår Frue menighet og ble etablert i 1884. Formelt ble kirkegården nedlagt i 1918, men Ian Reed har snakket med folk i Trondheim som har fortalt at noen ble begravet der under 2. verdenskrig.

Mulige offer for spanskesyken

På grunn av den leirholdige grunnen i Trondheim blir lik svært godt bevart. Restene kan fortelle arkeologene om hvordan folk levde. I dette området er trolig ikke arkeologi aktuelt, mener Reed. Men gamle lik kan også være interessant i medisinsk forskning. Da kirkegården ble nedlagt i 1918 herjet spanskesyken i Norge og tok livet av 13 000–15 000 personer.

Seniorforsker Olav Hungnes ved Folkehelseinstituttet sier at en eventuell sanering av kirkegården på Elgeseter ikke vil være interessant i forskning på spanskesyken. Selv ikke likene av syv gruvearbeidere på Svalbard som døde av spanskesyken var godt nok bevart til at de ga forskerne verdifull informasjon da de ble gravd opp for noen år siden. Det er heller ingen risiko for at farlige virus kan ha overlevd hvis det ligger offer for spanskesyken i Elgeseter park, opplyser Hungnes.

Det er ennå ikke besluttet om det skal reises universitetsbygg i Elgeseter park. Trondheim kommune er reguleringsmyndighet, og sentrale politikere i Arbeiderpartiet og Høyre har vært svært negative til bygging på stedet. SV, Miljøpartiet, og til en viss grad også Venstre, er mer åpen for at parken utnyttes.

foto
Arkeolog Ian Reed regner med at dette var en allé som gikk rett gjennom kirkegården, og at det var graver på begge side. Foto: Christine Schefte, Adresseavisen
foto
Kirkegårder kan sette av plass for graver der gjenbegravelser kan skje, sier Torhild Hovdenak i Kirkelig fellesråd. Foto: Morten Antonsen