Først ett år senere, i slutten av januar i år, ble Metrobussprosjektet gjort oppmerksom på at AtB ikke hadde lagt inn krav om minimum nivåforskjell (innstegshøyde) mellom bussgulv og plattformen i anbudet.

Det fremgår av anbudet som ble lagt ut på Doffin, den nasjonale kunngjøringsdatabasen for offentlige anskaffelser, 6. januar 2017. Anbudsfristen var 31. mars 2017.

Det heter i punkt 5.1 «Generelle krav til tilgjengelighet» at «Bussene skal være utformet i tråd med krav til universell utforming jf. forskrift om universell utforming i løyvepliktig transport.»

Planleggingsfeil. Gapet mellom plattform og bussgulv, er et brudd på kravet om universell utforming som forutsetter trinnfri adkomst. Faksimile av Adresseavisen 28. august.

Skal være utstyrt med egen rampe

I punkt 5.3 «Rampe» heter det at «Busser i klasse 1 og laventré busser i klasse 2, skal være utstyrt med egen rampe. Denne rampen skal være i lavgulvdelen. Rampen skal være manuell og enkel å betjene.»

Metrobussen er en av tre busstyper i klasse 1.

Anbudet inneholder ingen opplysninger eller spesielle krav knyttet direkte til innstegshøyde, men anbudet beskriver ulike nivåer for kneling (senking av bussen).

Adresseavisen fortalte tirsdag at det er et misforhold mellom høyden på plattformene på holdeplassene og hvor lavt de 58 nye metrobussene, som settes inn i rutetrafikken i Trondheim 3. august 2019, kan senkes når bussen stopper.

«Gapet» mellom plattform og bussgulv bryter med nasjonale krav om universell utforming, og gjør at bevegelseshemmede passasjerer må fortsette å bruke manuelle ramper for å komme av og på bussen.

Saken skal behandles i Kontaktutvalget i Miljøpakken fredag.

Metrobuss. Allerede i anbudet for metrobussene i januar 2017 ble det forutsatt at bussene skulle utstyres med rampe for at bevegelseshemmede skal bevege seg planfritt inn og ut av bussen.

AtB deltok i arbeidet med å fastsette plattformhøyde

AtB deltok aktivt i arbeidet som fastsatte plattformhøyden i metrobussprosjektet, men utelot krav om korrekt nivåforskjell mellom plattform og bussgulv (innstegshøyde) da kravspesifikasjonen for metrobussene ble utarbeidet.

- AtB har deltatt i arbeidet med metrobusstasjonene gjennom hele planleggingsprosessen. De har ikke blitt stilt spørsmål om innstegshøyden eller kommet med endringsforslag, forteller prosjektleder Terje Fiksdal i Statens vegvesen.

- At plattformene i metrobussprosjektet skal bygges i 18 centimeters høyde, har vært en forutsetning helt siden arbeidet med utviklingen av detaljene i prosjektet begynte i 2012. Under arbeidet med metrobussprosjektet har det ikke vært snakk om noe annet krav enn denne plattformhøyden. Dette er også kravet i den vedtatte prosjektanvisningen, et krav som harmonerer med retningslinjene i våre håndbøker, sier Fiksdal.

En innstegshøyde på 18 centimeter ble også brukt ved bygging av holdeplasser i Prinsenkrysset og videreutviklet på stasjonene ved Dalen hageby.

Dalen hageby. Trondheims første metrobusstasjon ved Dalen Hageby ble bygget med en plattform på 18 centimeters høyde, en høyde som også er brukt ved øvrige stasjoner. Foto: Terje Svan

Hastemøte om innstegshøyde i slutten av januar

Opplysingen om at AtB hadde utelatt kravet om innstegshøyde i kravspesifikasjonen, kom fram på et ukentlig koordineringsmøte i metrobussprosjektet i slutten av januar i år.

- Vi fikk en muntlig orientering fra AtB. Det ble ikke opplyst noe om hvorfor kravet om innstegshøyde ikke var lagt inn, forteller Kai Arne Riersen, daværende prosjektleder for infrastruktur metrobussprosjektet.

Metrobussprosjektet innkalte til et hastemøte om metrobussene og universell utforming to dager etter at opplysningene var blitt kjent.

På hastemøtet 31. januar ble det påpekt overfor AtB at innstegshøyden ikke samsvarte med kravet om universell utforming

Metrobussholdeplass. Alle metrobussholdeplasser som er bygget hittil har en plattformhøyde på 18 centimeter. Ifølge AtB kan de innkjøpte metrobussene bare senkes til 25 til 27 centimeter over plattformen, noe som forutsetter bruk av rampe for bevegelseshemmede. Foto: Mariann Dybdahl

Lovet «å komme tilbake med løsninger»

I rapporten fra Statens vegvesen går det fram at både på hastemøtet og på et møte i prosjektstyret dagen etter lovet AtB «å komme tilbake med løsninger, og innspill til endringer, og eventuelt hva disse ville koste.»

AtB skulle blant annet sjekke hva kostnaden for å få bussene bygget slik at de kunne senkes til en innstegshøyde på maksimum fem centimeter, mot sju til ni centimeter i gjeldende bestilling.

- Det ble aldri sagt noe mer spesifikt om når dette skulle foreligge annet enn at et svar måtte være på plass i løpet av våren, forteller Riersen.

Her blir det holdeplasser for metrobussen:  Sjekk ruter og holdeplasser i vårt metrobusskart

Måtte purre på svar etter to og en halv måned

Da det i april, etter nærmere tre måneder, fortsatt ikke var kommet noe svar fra AtB om løsninger og endringer av innstegshøyde, ble det etterlyst svar på ett møte mellom ledelsen i kontaktutvalget i Miljøpakken og AtB.

Det fremgår av et notat av daværende leder i Miljøpakken, Heidi Fossland, datert 12. juni. Notatet, er et av flere vedlegg til saken om innstegshøyden på fredagens møte i Kontaktutvalget.

AtB skriver i et notat til Miljøpakken datert 18. juni at fristen for å gjøre endringer i de aktuelle metrobusskontraktene, for eksempel automatiske ramper, var 6. juli.

Vil ikke svare på spørsmål

Adresseavisen har bedt AtB svare på hvorfor en innstegshøyde på 18 centimeter ikke ble lagt inn da kravspesifikasjonen for metrobussen ble utarbeidet.

Direktør Harald Storrønning i AtB skriver i en tekstmelding at «Jeg har ingen ytterligere info enn det som er gitt til adressa.no og dokumentasjon».

AtB avviser i notatet til Miljøpakken at selskapet «alene har ansvaret for at det vertikale gapet mellom plattformens høyde og bussgulvet verken innfrir kravet til universell utforming eller BRT Standard (internasjonal standard for metrobussystemer. red.anm.) »

AtB skriver at «ambisjonen om eventuell trinnfri adgang til metrobussene … skulle vært tydeligere behandlet i mulighetsstudien fra 2013, og eventuelt avklart som del av rutestrukturprosjektet i 2015/16»