Koht Arkitekter vant konkurransen om konseptet for NTNUs fremtidige campus.
NTNUs campusplan vant gjennom hos regjeringen
Gjennom sommeren har de unge arkitektene jobbet på spreng for å lage tre alternativer for lokalisering. Alle sammen sør for Elgeseter bru. 16. august punkterte regjeringen trondheimspolitikernes håp om å trekke mer av NTNU inn i Midtbyen. Statssekretær Bjørn Haugstad sa at samling av NTNU betyr lokalisering på, og i nærheten av, bygningsmassen på Gløshaugen – særlig vestover.
Trondheim skal bli den beste studiebyen innen 2025
Campus er mer enn en byggesak
Revidert «Veien videre»
Fra trondheimspolitikerne kom det sterk kritikk av «Veien videre» på grunn av mye bygging på grøntarealer. Nå har Koht Arkitekter bearbeidet forslaget, og sparer en del av parkområdene. Inngrepene er mindre både i Elgeseter park og langs Klæbuveien.
Høyskoleparken er en verdi, ikke en barriere
Men fortsatt er det mye bygging på grønt, både på vestsiden mot Klæbuveien, i Grensen og i Elgeseter Park. «Veien videre» er den mest kompakte campusløsningen av de tre alternativene, og binder campus på Øya og Gløshaugen sammen.
Fortsatt ustø kurs mot nye NTNU
Kompromissløsning
Koht har laget et alternativ 2 med vesentlig mindre inngrep i grøntområdene i Grensen og langs nordenden av Klæbuveien. Forslaget har ingen bygging i Elgeseter park, som ordfører Rita Ottervik har vært opptatt av å hegne om.
Helt ferske arkitekter vant kampen om campus
Bygningsmasse som i «Veien videre» ligger på grøntarealer mellom Hovedbygningen og Elgeseter gate, er i alternativ 2 trukket over til den andre siden av gata, til Øya.
Uten å ta grønt
Det tredje alternativet innebærer ingen bygging på grøntarealer. NTNU-rektoren har lenge lovt at universitetet skulle lage et slikt alternativ. I denne løsningen er all utbygging lagt til arealer som i dag er byggeklare. I praksis er det Entra-tomta, det tomme området der kommunens høyhus i Holtermannsveien 1 lå, Shell-tomta, Teknostallen og parkeringsplassen i Hesthagen, bak Handelshøyskolen i Klæbuveien.
Kvidal roser arkitektene
- Arkitektene har brukt mye tid i området og har foredlet sitt opprinnelige forslag, og utarbeidet to nye. Jeg synes Koht har vist stor faglig integritet og har vært flinke til å holde fast på konseptet, samtidig som de er lyttende og løsningsorientert, sier Merete Kvidal.
- Hvilken løsning ønsker NTNU seg?
- Vi har fått tre alternative løsninger som arkitektene har kommet frem til i samarbeid med campusprosjektet. Hva NTNUs styre ønsker av disse, vet vi ikke ennå. Løsningen kan også bli en kombinasjon av ulike alternativer.
Vurderes mot hverandre
Nå skal det lages et planprogram som drøfter de tre alternativene opp mot hverandre. En rekke tema skal utredes, for eksempel byliv, inngrep i grøntområder, barn og unge, transport, biologisk mangfold og helse. Det skal også lages en plan for medvirkning fremover.
Studentidrett og undervisning i samme bygg
I oktober-november skal planprogrammet være klart til ettersyn i kommunen. Da kommer høringsfasen.
Kommunen har én hånd på rattet
Det er Kunnskapsdepartementet som eier NTNU, og NTNU driver campusprosjektet på oppdrag fra dem, men Trondheim kommune er reguleringsmyndighet. Kvidal regner med at den politiske behandlingen i kommunen kan skje i mars-april.
NTNU bygger ikke i parken, dersom politikerne sier nei
Da bestemmes hvilket alternativ som skal konsekvensutredes, og det lages reguleringsplaner.
Planen er at spaden kan stikkes i jorda i 2020.
Gigantutbygging
NTNU ønsker å bygge 120.000 kvadratmeter. I tillegg skal Vitenskapsmuseet utvikles på Kalvskinnet og senter for psykisk helse skal bygges på Øya.
Rådmannen mener det kan bygges i Høyskoleparken
De 120.000 kvadratmeterne skal være en erstatning for fagmiljøene som flytter fra Dragvoll, kunstfag som i dag ligger i Innherredsveien og musikk som er spredt rundt i byen.