Blant annet gjelder dette muligheter for reaksjoner på regelbrudd, blant annet nivået på bøter Mattilsynet kan ilegge- såkalt overtredelsesgebyr.

Mattilsynet skriver at Lerøy Midt ved ikke å slakte ned skadd laks i en merd ved Hitra, tjente anslagsvis seks millioner kroner. Oppdrettsselskapet er ilagt maksimalgebyret Mattilsynet har lov til for overtredelsen, i underkant av 1,4 millioner kroner.

- Ingen skal tjene på å ikke følge regelverket. Regelbrudd må få konsekvenser, derfor har vi i Sp blant annet foreslått å bevilge mer midler til tilsynsvirksomhet, sier Pollestad.

Har tillit til oppdrettsnæringen

På direkte spørsmål fra Adresseavisen understreker han likevel at han har stor tillit til oppdrettsnæringen. Det er Frps Sivert Bjørnstad enig i. Han peker på at Norge har et strengt regelverk i forhold til mange andre land, og at dette fungerer effektivt og godt.

- Mitt inntrykk er at den store majoriteten av aktører er veldig opptatt av fiskevelferd og fiskehelse. Det vises jo også blant annet gjennom alle milliardene som brukes på å behandle og bekjempe lakselus. Det er næringen selv som har de største incentivene for å løse disse utfordringene for å holde tilliten og kvaliteten oppe, sier Bjørnstad, og peker på at oppdrettsnæringen er svært viktig for Trøndelag, med stor omsetning og store ringvirkninger.

- For en stor aktør som Lerøy er det ett fett om de får en bot på halvannen-to millioner kroner. Medieomtalen er mye mer kritisk for dem.

- I denne konkrete saken ble det ikke rapportert inn avvik. Ifølge Mattilsynet er fortjenesten høyere enn gebyret de har ilagt, hva tenker du om det?

-Det er aldri positivt med slike enkelthendelser som dette, men når de avdekkes og fører til reaksjoner, så er det et bevis på at systemet fungerer. Det fører til at alle aktører skjerper seg.

-Tilliten er sviktende

SVs representant i næringskomiteen, Torgeir Knag Fylkesnes, er mer skeptisk. Han opplever at folks tillit til oppdrettsnæringen er sviktende, selv om episoder som det Adresseavisen har omtalt, heldigvis er unntak.

- Flere steder langs kysten er det nå langt sterkere motstand mot etablering enn før. Jeg er redd for at det utvikler seg slik at næringen i for liten grad tar folks bekymring på alvor. Da graver de sin egen grav, sier Fylkesnes.

Ønsker strengere krav

Også han åpner for å se på hva slags virkemidler som brukes for å håndheve regelverket.

-Mattilsynet har muligheter til å både komme med pålegg om ulike former for tiltak, blant annet nedslakting. De kan også ilegge bøter i form av overtredelsesgebyrer, men det er et interessant spørsmål om de har de virkemidlene de trenger, sier han.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Oppdretterne kan ikke alltid få det som de vil

- Standardbøter er ingen god løsning, det vil være naturlig med «flytende bøter», som reguleres i tråd med lakseprisen, og dermed inntekter og utgifter. Det kan være grunn til å se nærmere på dette, sier han.

Fylkesnes peker på at regelverket tilsynelatende er utformet først og fremst med tanke på påvirkningen på villaksen, og ikke dyrevelferden for oppdrettslaksen og påvirkning av omgivelsene. Han er bekymret for næringens miljøpåvirkning så lenge det skjer rømninger, utslipp av kjemikalier og dumpes biomasse. SV-representanten sier han likevel har stor tro på videre vekst i oppdrettsnæringen, men at det gjenstår mye før det kan skje uten store konflikter.

- Det eneste som nytter er vesentlig strengere krav til næringen, når det gjelder utslipp og dyrevelferd. En oppdrettsnæring med tilnærmet nullutslipp vil være et konkurransefortrinn og redusere konfliktnivået mange steder.

foto
Vurderer å se på virkemidlene. Leder for næringskomitéen, Sps Geir Pollestad, (Sp) er opptatt av at regelbrudd må få klare konsekvenser for oppdrettsaktørene. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
foto
Svs Torgeir Knag Fylkesnes tar til orde for strengere krav mot oppdrettsnæringen. Foto: Ole Gunnar Onsøien / NTB scanpix
foto
Sivert Bjørnstad (FrP) sier han har full tillit til oppdrettsnæringen til tross for enkelte uheldige hendelser. Foto: Terje Visnes, adressa