Åpningsunderholdningen Conor Patrick & The Shooting Star Orchestra ble etterfulgt av kommunaldirektør for oppvekst og utdanning, Gunn Røstad, med stum mikrofon. «Du har ikke lyd!» lød et rop fra salen. Da Røstad endelig kom i gang, senket summingen fra 1400 lærere seg.

Hun fortalte at læringsmiljø er et av to satsingsområder i trondheimsskolen det kommende skoleåret, og viste videre til stortingsmelding 18 fra 2010, om tidlig innsats overfor barn og unge, spesielt de med særlige behov.

Til å lose 2400 lærere gjennom alvorlige tema som aggresjon, mobbing, og utvikling av gode læringsmiljø, hadde Trondheim kommune hyret inn dosent Pål Roland fra Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger (UiS).

Fremstående ekspert

Roland har en omfattende og lang cv, og har i de siste 22 årene kombinert stillingen ved UiS med arbeid med elever med utfordrende adferd.

– Målet med dette er å inkludere alle barn, gjennom å forstå dem. Med økt inkludering kan vi unngå mobbing, redusere frafall i videregående skole, og bedre mestre livet, sier Roland til Adresseavisen.

Roland viste under seminaret frem flere modeller og inndelinger av forskjellige mennesketyper, med tilhørende typisk adferd, og hvordan man skal gå frem overfor hver enkelt gruppe. Modellene er godt forankret i verdensforskningen på området, og Roland understreket teoriene med anekdoter og eksempler fra egen erfaring.

Ytterpunktene blant elevene

Et eksempel Roland brukte, er den amerikanske teorien til Bukowski og Abecassis. Her deles alle elever inn i fem kategorier langs en linje, hvor ytterpunktene er de mest interessante i denne sammenhengen. Gruppen lengst til venstre er de mest reserverte barna, de stille, innadvendte, sårbare, de som går mest alene. Lengst til høyre er gruppen med høy grad av aggresjon, negativt handlingsmønster, egosentrisk adferd, og gjerne med diagnoser som eksempelvis ADHD.

– Den første gruppen har liten grad av selvhevdelse, tilpasser seg for mye de andre, forsvarer seg ikke, gråter lett, og blir ofte utestengt, med risiko for unngåelsesadferd og skolevegring. Den andre gruppen har gjerne tilknytningsforstyrrelser, disiplinproblemer, lager mye støy, og er vanskelige å få tak i, sier Roland.

Fem til ti prosent av alle elever finnes i den sårbare gruppen, mens fire til seks prosent befinner seg i gruppen med adferdsvansker, ifølge Roland.

Ulike typer, med like behov

Men selv om de motstridende gruppene er veldig forskjellige og viser de absolutte ytterpunktene i elevers adferd, har de samtidig en rekke fellestrekk – og felles behov.

– Begge disse gruppene blir ofte avvist og utestengt, som fører til frustrasjon, som forsterker følelsene og problemene, sier Roland.

– Så hvordan skal en lærer møte disse to gruppene?

– Forskning viser at disse to ytterpunktene trenger mest oppmerksomhet, men får minst. Det finnes ingen hurtigløsning. Det viktigste er å se dem. Vis at du liker dem. Sett av tid til å oppsøke hver enkelt elev, gjerne to-tre ganger hver eneste dag, og innled korte samtaler, selv om det kan være vanskelig å kommunisere med disse gruppene. Prøv å forstå problemene deres. Dette må gjøres over tid, selv om du ikke synes at du ser resultater, sier Roland.

Mobber og mobbeoffer

Man kunne kanskje tro at gruppen med adferdsproblemer automatisk blir mobbere overfor de sårbare, men så enkelt er det ikke.

– Selv med totalt forskjellig adferd, viser forskning at begge gruppene scorer høyt på depresjon, angst, problemer med jevnaldrende, har ofte sammenfallende problemer, og står i risiko for å bli mobbeofre, sier Roland.

– Så hvem er mobberen?

– Det er en klar sammenheng mellom status og mobbing, og mobberne har en kobling mellom høy status og aggresjon. De fremstår ofte som sterke, negative ledere. Drivkraften bak handlingene er belønninger, som makt, status, og tilhørighet, sier Roland.

Han sier også at mobbeofrene har lav popularitet, og får dermed lite støtte.

– Alle vil være blant de populære. Støtter du et mobbeoffer, går du i strupen på de populære, de med for eksempel høy status og tilhørighet, sier Roland.

Lærerne fra Lade skole

Ute i hallen står seks lærere fra Lade skole og diskuterer dagens seminar. Alle er kontakt- eller sosiallærere.

– Denne tematikken er aktuell på alle trinn, og vi kjenner igjen de forskjellige typene i klasserommet. De er lette å se, men det kan være tidkrevende å gjøre noe med det, sier Marit Nøsavik.

Svein Åge Nilsen har vært lærer ved Lade skole i 18 år. Han tror ikke at han har noen fordeler fremfor sine yngre kolleger i denne sammenhengen.

– Det er nyttig og godt å lære om disse tingene i fellesskap. På vår skole er denne tematikken fast på agendaen, vi har mange felles elever, og slik prøver vi å se alle, sier Nilsen.

Espen Krog skal være lærer for 9. trinn, og gleder seg spesielt til samfunnsfagstimene.

– Da skal vi gå i dybden på verdenskrigene. Det blir et spennende år, sier Krog.

foto
Imponert: Dosent Pål Roland fra Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger, pratet til en lydhør forsamling. – Det er få byer som fokuserer så mye på denne problematikken, som Trondheim, sier han. Foto: FINN WALTHER
foto
Klare: Lærerne fra Lade er klare og optimistiske vedrørende kommende skoleår. Fra venstre: Marit Nøsavik, Espen Krog, Anette Wagnild, og Maren Berre. Bak: Christoffer Haavelmoen (delvis skjult), og Svein Åge Nilsen. Foto: STIAN MOAN FOLDE