Idékonkurransen for campus er for lengst over og juryen har plukket ut finalistene.

Rammene for konkurransen var at utbyggingen skal skje i området rundt Gløshaugen - Elgeseter - Øya, og at det ikke skal bygges mer på Kalvskinnet. Likevel foreslår Wiig å legge Kam (NTNUs planlagte bygg for kunst, arkitektur og musikk) til Leüthenhaven og det planlagte innovasjonsbygget på Nyhavna.

- Er du ikke litt sent ute?

- Konkurransen bygde på et uheldig grunnlag. Det kom før formannskapets vedtak. Akademikere som Aksel Tjora og Bendik Manum har påpekt det uheldige ved begrensningene i konkurransen.

- Du mener det ikke var formannskapets vedtak som kom sent i forhold til konkurransen?

- Nei. Programmet var for snevert geografisk. Vårt arkitektfirma deltok ikke i konkurransen fordi det ikke er noen god løsning å lage en lukket campus på Gløshaugen-Øya. Trondheim må være en universitetsby. Se på Oxford, Cambridge, Harvard og Yale. Disse universitetene er integrert i byen.

- NTNUs styre har vedtatt at campus skal utvikles i aksen Gløshaugen-Elgeseter-Øya. Vet ikke NTNU hva som er best for NTNU?

- Styret har tolket regjeringens vedtak for snevert. Regjeringens vedtak sier ikke at campus ikke skal være på Kalvskinnet.

- Mangfold på Kalvskinnet

- Hvorfor bør NTNU også ligge i Midtbyen og på Nyhavna?

- Det vil skape liv i Midtbyen. I dag bor det ikke mer enn 5000 mennesker der. Det er en gjensidighet mellom byen og universitetet. Kam bør ligge på Leüthenhaven sammen med nye studentboliger. Her er det allerede kulturinstitusjoner som teater og kino i umiddelbar nærhet, og gallerier, biblioteker, museer og konsertsal ikke langt unna. Kalvskinnet er hjemmet til Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, Norges eldste akademiske institusjon, og Vitenskapsmuseet som eies av NTNU. Sammen med 2300 studenter i bygningene til tidligere Høgskolen i Sør-Trøndelag og studentboliger, vil det skape et mangfold på Kalvskinnet, sier Wiig.

foto
NTNUs senter for kunst, arkitekt og musikk på Leuthenhaven - slik Wiig ser det for seg.

- Mer NTNU i sentrum

Wiig er faglig leder i arkitektfirmaet Narud Stokke Wiig og har utmerket seg med store ideer om byutvikling i sin gamle hjemby. Selv oppfatter han at politikerne var veldig positive til hans siste utspill. Formannskapet har vært tydelig på at det ønsker et større NTNU-fotavtrykk i Midtbyen. I det politiske miljøet vakte det irritasjon at idékonkurransen ble lyst ut uten å sette grenser for utbygging i grøntområdene, til tross for formannskapets i september sa det var viktig at de tas vare på i så stor grad som mulig. Etter at konkurransen ble utlyst, strammet formannskapet inn NTNUs handlefrihet i grøntområdene og gjentok at NTNU bør ha en sterk tilstedeværelse i Midtbyen. Uttalelser fra sentrale politikere var ikke til å misforstå: Mer NTNU i sentrum.

Innovasjon på Nyhavna

NTNU har planlagt et nytt innovasjonssenter skal ligge i Hesthagen, som nabo til Handelshøyskolen. Også dette er feil, mener Wiig. Han synes senteret hører hjemme på Nyhavna, ved siden av NTNUs hovedarkiv, og med Brattøra like ved.

- Her vil innovasjonsmiljøet komme tett på Sintef Sealab, BI, finans-, investor- og rådgivningsmiljøer i Pirsenteret og bedrifter som kan sette gode ideer ut i livet. Ved M.I.T. i Boston ligger selskaper som Microsoft, Samsung, Google og Pfizer i nabolaget.

At senteret blir liggende lenger unna fagmiljøet og studentene på Gløshaugen mener Wiig ikke er noe avgjørende argument.

Arkitekten har tro på at campus i byen vil rive ned barrierer mellom det akademiske livet og verden utenfor.

- Flere av de største og mest innovative selskapene er skapt av gründere som før fullført universitetsutdannelse har forlatt sine læresteder for å utvikle sine ideer og evner i pulserende, urbane miljøer. Knapt noe annet sted i verden ligger forholdene bedre til rette for å etablere en urban bycampus enn i Trondheim. Med sitt vedtak om en samlet campus nær sentrum, har regjeringen gitt NTNU er unik mulighet til å skape det urbane samspillsuniversitetet som de fleste vil misunne oss.

- Samlet campus er viktigst

Sjefen for kunstfagene og humanistisk fakultet, Anne K. Børresen, mener et samlet campus er viktigere enn tilstedeværelse på Kalvskinnet.

foto
Dekan Anne Børresen ved Det humanistiske fakultet vil ha et mest mulig samlet campus.

- Hvorfor kan ikke senteret for kunst, arkitektur og musikk (Kam) ligge inne i sentrum av byen?

- Samspillet med byen er viktig, men som universitet er NTNU best tjent med en fysisk samling av sine fagmiljøer. Det er dette som ligger til grunn for hele campusplanen. Ved humanistisk fakultet vet vi hvordan det er å være spredt. Våre fagmiljøer er fordelt mellom Dravoll og ulike steder rundt om i byen. Vi ønsker at kunstfagene skal samles slik at de kan samspille med de andre fagmiljøene på NTNU. Mer og mer skjer i skjæringspunktet mellom ulike fag. Da kulturministeren mandag la Kulturrådets kontor Kreativt Norge til Trondheim, ble det begrunnet med NTNUs styrke på teknologi og entreprenørskap.

- Er det ikke bedre at fag som driver med formidling ligger der publikum beveger seg?

- Kunstfagene driver med utdanning, forskning, kunstnerisk utviklingsarbeid og formidling. Derfor er det viktig med nærhet til andre utdannings- og forskningsmiljø. Med Kam liggende midt i campusområdet vil kunstfagene berike hele NTNU. Samtidig ønsker vi at Kam skal være møtestedet der byen møter hele NTNU, og ikke bare kunstfagene. Vi håper dette kan skje så nær Midtbyen som mulig, men innenfor NTNUs sentrale campusområde.

- Hva med samfunnsøkonomien, vil ikke nærhet med kulturinstitusjonene åpne for sambruk av arealer?

- Vi samarbeider tett med kulturinstitusjonene, men sambruk er lokaler kan være utfordrende å få til. I campusplanen er imidlertid sambruk av lokaler helt sentralt, på tvers av alle fag ved NTNU. Potensialet for best mulig utnyttelse av arealene er når campus er mest mulig samlet, sier Anne Kristine Børresen, dekan ved Det humanistiske fakultet.

- Best for innovasjon å være på campus

Prorektor for nyskaping faller ikke for Ole Wiigs idé om Nyhavna som rett sted for innovasjonssenter.

foto
Toril N. Hernes mener innovasjonsbygget bør ligge nær Gløshaugen.

- Hvorfor er Gløshaugen-Elgeseter-Øya en bedre lokalisering enn Nyhavna?

- NTNU er allerede tungt til stede på Gløshaugen og Øya med laboratorier og faglig aktivitet. Vi ønsker å realisere mer entreprenørskap og verdiskaping med utgangspunkt i NTNUs aktivitet og ut ifra samfunnets behov. Et innovasjonssenter ved Gløshaugen vil legge bedre til rette for å løse næringslivets behov, og skape ny næring gjennom et tettere samarbeid mellom kunst, samfunnsfag, økonomi, helsefag og teknologi, sier prorektor Toril Nagelhus Hernes.

- Er det ikke fare for at Gløshaugen fortsatt vil være en universitetsghetto, skjermet fra byens liv og næringsliv?

- Vi ønsker et tett samarbeid med både næringsliv, politikere og samfunnet. Det er et sentralt hensyn i campusutviklingen vår at vi skal utvikle en urban campus som åpner opp for publikum i større grad.

foto
Slik ser arkitekten for seg innovasjonsbygg på Nyhavna, Dora I i bakgrunnen.

- Hva sier du til Wiigs argumentasjon om verdien av nærhet til Sintef Sealab, BI, finans-, investor- og rådgivningsmiljøer i Pirsenteret og til bedrifter som kan få gode ideer ut i livet?

- Jeg tror fremtidens løsninger vil skapes i skjæringspunktet mellom topp kompetente og spisse fagmiljøer som evner å samarbeide på tvers, og med arbeidslivet. Da er det nødvendig med en sammenkobling og samarbeid mellom ulike fagfelt der man har tilgang til ulike laboratorier, studenter og forskningsmiljø. Samtidig må det være et tett samarbeid med finans- og investormiljøer.

Siva vil til Gløshaugen

Administrerende direktør Espen Susegg i Siva er ikke enig i at Nyhavna er et bedre sted for innovasjonssenteret enn Hesthagen ved Gløshaugen. Det er Siva som skal bygge og betale for innovasjonssenteret.

foto
Siva-sjef Espen Susegg vil ha innovasjonsbygget tett på Gløshaugen.

- Trondheimsregionen har gjennom beslutningen om éncampus en unik mulighet for virkelig å utnytte teknologihovedstaden sine fortrinn og potensialer. Lokalisering til Hesthagen understøtter en klok og langsiktig byplanlegging, for eksempel knyttet til kollektivbuen og fremtidig transport. Den store fordelen med Hesthagen er at Teknobyen allerede er etablert og under videre utvikling. Teknologiselskaper som Siemens og Trønderenergi har tunge utviklingsaktiviteter i nærheten og St.Olavs Hospital er i umiddelbar nærhet. Utviklingspotensial for private aktører finnes og NTNUs økonomifakultet er i tøffelavstand. Lokalisering til Hesthagen øker sannsynligheten for at NTNU oppfyller det viktige samfunnsoppdraget knyttet til kommersialisering av gode ideer, sier Susegg.

foto
Innovasjonsbygg på Nyhavna, Dora I i bakgrunnen.

Selv om han ønsker innovasjonssenteret tett på Gløshaugen, mener han det er viktig med byintegrasjon.

- I sin éncampusutvikling må NTNU ta på alvor den fysiske og kulturelle betydningen av byintegrasjon. Dette understreker mitt poeng med at Høyskolebakken idag oppfattes som bratt begge veier.

Ifølge Susegg vil de to første byggetrinnene omfatte 15 000-25 000 kvadratmeter, en investering i størrelsesorden 400 millioner. Han håper at reguleringsprosessen kommer i gang i 2017, og at det kan bli en investeringsbeslutning om vel ett år.