- Da fastlegeordningen begynte i 2001 ble det regnet ut at omtrent 1500 pasienter per fastlege utgjorde et årsverk. Omtrent 1700 gikk også fint, forklarer Børge Lønnebakke Norberg.

Han er en av de tretti fastlegene, som også fungerer som lærere ved NTNU, som stiller til intervju med Adresseavisen. Han har med seg Christian Berntsen, Vegard Berge, Finn Høivik og Harald Sundby.

foto
Sagt fra seg pasienter: Flere av fastlegene rundt bordet forteller at de har sagt fra seg pasienter for å få bedre tid til hver enkelt pasient, blant annet har Børge Lønnebakke Norberg gjort det.

For mange

Pasientantallet skulle på den tiden egentlig prøves ut for å se om antallet var overkommelig. 16 år senere opplever de at det ikke lengre er tilfellet.

- Kombinert med økte administrative oppgaver og økt byråkrati har rekrutteringen blitt en storbykrise, og det har gått veldig fort, forteller legene om det som lenge har vært et problem i distriktene.

- Hvor mange pasienter tenker dere bør være per lege?

- Det er vanskelig å gi et konkret tall på, fordi alle pasientene er forskjellige. For meg er det greit med omtrent 1000 pasienter, svarer Sundby.

foto
Føler på ansvaret: - Vi føler på ansvaret for pasientene, og vi tøyer strikken hele tiden. Det er som å springe i hamsterhjul, sier Finn Høibakk til høyre. Her sammen med Christian Berntsen og Vegard Berge.

Lange arbeidsdager

Et raskt søk på fastlegene i Trondheim viser at de fleste har over tusen pasienter, noen har til og med over to tusen.

- Personlig sitter jeg hver kveld til klokka 21 eller 22 for å få ferdig arbeidet, forteller Berntsen.

- Hvor mye overtid blir det?

- Det er ingenting som heter overtid. Vi er selvstendig næringsdrivende, så vi har verken egenmelding, sykemelding eller noe. Det er ikke det at vi skal klage over det, men det blir veldig lite attraktivt for dem som er unge og i etableringsfasen å søke jobb som fastlege, sier Berge.

Rekrutteringskrise

For selve fastlegeordningen er dette et tredelt problem. For det første er det flere leger som snart går av med pensjon, det er ifølge legene flere som vurderer å skifte jobb på grunn av den travle hverdagen og de opplever det de kaller ei rekrutteringskrise.

- Vi møter mange engasjerte og dyktige studenter som er interessert i allmennmedisin, men de søker ikke på stillingene som er ledige, forteller Sundby.

For eksempel forteller de om en stilling som ble lagt ut i fjor.

- Den fikk syv godt kvalifiserte søkere. I år ble en lignende stilling lagt ut, og den fikk én kvalifisert søker.

Dette til sammenligning med den gangen de selv søkte, og måtte konkurrere med 20–30 andre leger for jobben.

foto
Rekrutteringskrise: Harald Sunby (til venstre) presiserer at hovedpoenget med at de snakker ut i media er for å sette fokus på rekrutteringskrisen de nå opplever.

Portvaktene

I det store helsebildet kaller fastlegene seg for portvaktene. Nettopp fordi det er de som først møter pasientene, og deretter overfører til neste ledd i behandlingen. Som de ulike avdelingene på sykehuset.

- I mange tilfeller kan vi se at det blir flere henvisninger til sykehuset eller psykiatrien. Det er ikke fordi folk er sykere enn før, men fordi fastlegene ikke har tid til å behandle pasienten selv.

For eksempel har graden av helseangst og helseforvirring økt i befolkningen. Det betyr at fastlegene må ha tid til å sette seg inn pasientens utfordringer.

- Det er mange som ser for seg at fastlegene bare behandler ørebetennelser og skriver ut penicillin. Men det er vi som tar imot pasientene og henviser de videre.

Videre forteller de at 95 prosent av alle krefttilfellene først oppdages av fastlegene, og viser til statistikk fra Difi.

- Men det vi ønsker å legge vekt på er at vi vil ha god nok tid til å behandle pasientene, og gi gode rammevilkår for dem som er interessert i allmennmedisin.

Fornøyde pasienter

Selv om fastlegene selv føler de springer i et hamsterhjul av oppgaver som de helst vil ut, har de tall på at pasientene er fornøyde.

- 86 prosent er veldig fornøyde med fastlegen sin. De eneste som slår oss er folkebiblioteket, forteller de.

Det er en del av bakgrunnen for at de har bestemt seg for å sette problematikken på dagsorden.

- Vi vil gjerne nå ut til pasientene våre og fortelle at de faktisk kan miste fastlegen sin. Det er veldig synd fordi det er verdens beste jobb, sier Høivik.

Moden for revisjon

Etter at de hadde kronikken "Du kan miste fastlegen din" på trykk i tirsdagens utgave av Adresseavisen har de fått noen støttende tilbakemeldinger.

- Hvem er det egentlig dere kaster ballen til nå?

- Helsemyndighetene og politikere, svarer de.

Men de tar også selvkritikk for den negative utviklingen.

- Vi har ikke gitt tilstrekkelig tilbakemeldinger på hvordan arbeidshverdagen har blitt, men vi må bare skylde på tidspresset.

De legger til at fastlegeordningen aldri ble revidert etter at den ble innført i 2001.