Randi Nyhagen og en kollega i Barne- og familietjenesten i Trondheim hadde jobbet med en familie over tid, og de var bekymret for omsorgen barna fikk. I april i fjor skulle de kalle inn faren til et møte for å fortelle ham at det ene barnet måtte akuttplasseres.

- Når vi presenterer vedtaket blir han sint, og sier «dere har krysset en linje, en blodlinje». Så drar han fra kontoret, forteller Nyhagen.

Fordi de opplevde at mannen var aggressiv, ble det gjort et vedtak om å akuttplassere også det eldste barnet i familien. Mannen kom tilbake til kontoret.

- Han kommer inn personalinngangen, og vi loser ham inn på et rom. Da blir han svært aggressiv igjen, knuser et bord, og går løs på meg, sier Nyhagen.

Mannen ble tiltalt for vold mot offentlig tjenesteperson etter hendelsen, og måtte møte i Sør-Trøndelag tingrett. Han ble dømt til samfunnsstraff. Dommen beskriver hva som skjedde. Begge de barnevernsansatte kom til slutt inn på et annet rom, og mannen slår løs på veggene og glassvinduene med det ene bordbenet, står det i dommen. Dommen ble først omtalt av fagbladet Fontene.

Over halvparten voldsutsatt

Nyhagen er ikke alene om å bli utsatt for vold på jobb i barnevernet. Jørgen Svalund ved forskningsinstituttet Fafo har forsket på hvor ofte ansatte på barnevernsinstitusjoner og i barne- og familietjenesten blir utsatt for vold. 54 prosent av de spurte i undersøkelsen svarte at de hadde blitt utsatt for vold, eller trussel om vold, på jobb det siste året. Vold kan være alt fra lugging, til slag og spark.

- I disse jobbene tar man ofte hensyn til alle andre før man tenker på egen sikkerhet. Ofte blir det overlatt til den enkelte å gjøre en sikkerhetsvurdering, og det er ikke så lett, sier Svalund.

- Preget av hendelsen

Mannen, som utøvde volden mot Nyhagen, ble i Sør-Trøndelag tingrett dømt til samfunnsstraff i 30 timer for voldsutøvelsen. Retten fant det formildende for straffen at mannen var i en svært stresset og krisepreget situasjon, der han hadde fått beskjed om at omsorgen skulle overtas.

- Den første reaksjonen min var lettelse over at han ble dømt, så tenker jeg i etterkant at straffeutmålingen ikke vil ha en preventiv virkning mot at dette kan skje mot andre som jobber i barnevernet, sier Nyhagen.

Traumet av voldshendelsen har i etterkant tatt tid å bearbeide. Hun ble i en periode sykmeldt som en reaksjon på det som skjedde.

- Jeg er preget av hendelsen både i hverdagen og på jobb, men jeg føler nå meg trygg når jeg er på jobb, sier hun.

- Helt uforståelig

Cecilie Bakke, enhetsleder i Barne- og familietjenesten i Trondheim, mener at det burde vært straffeskjerpende at mannen gikk til en angrep på en person som utførte jobben sin.

- Det er helt uforståelig at det skal være formildende at en person er i krise. Ansatte i barnevernet er forpliktet til å møte personer som man skal gi vanskelige beskjeder til og som er i krise. Da skal man være trygg mens man utfører den jobben, sier Bakke.

Dommerfullmektigen i saken, som var i mindretall, mente mannen burde dømmes til fengselsstraff i samsvar med rettspraksis, men flertallet, de to meddommerne, var uenige.

Les kronikken «Hvem har ansvaret for barna?»

- Tenker på signaleffekten

«Dersom tiltalte idømmes samfunnsstraff vil dette medføre at hovedregelen om ubetinget fengsel blir utvannet for vold mot ansatte i Barne- og familietjenesten, som formidler tøffe vedtak,» skriver dommerfullmektigen i dommen.

- Jeg mener at denne saken vil være til skade for rettssikkerheten for personer som jobber i barnevernet. Jeg tenker også på signaleffekten av dommen, sier Nyhagen.

- Jeg tror ikke man ville fått samfunnsstraff hvis man hadde utøvd vold mot en politibetjent, sier Bakke.

- Svært sårbar familie

Statsadvokat Unni Sandøy opplyser at det klare utgangspunktet ut fra rettspraksis er at vold mot en offentlig tjenesteperson skal føre til ubetinget fengsel, men at dette kan fravikes når det foreligger særlige omstendigheter.

- Denne saken ble ikke anket fordi familien ville ha kommet i en ustabil familiesituasjon hvis faren ble dømt til ubetinget fengsel. Dette er en svært sårbar familie, og vi vurderte det slik at det var tilstrekkelig grunn til å fravike fra praksisen om ubetinget fengselsstraff, sier Sandøy.

Statsadvokaten skjønner at hendelsen opplevdes som dramatisk for de ansatte i barnevernet.

- Det er ingenting som gjør handlingen rettmessig, og situasjonen til mannen påvirker ikke straffverdigheten av det som skjedde. Ansatte i barnevernet må ha vern når de går inn i slike situasjoner og møter folk i krise. Men i denne saken påvirket situasjonen til mannen og hans familie straffutmålingen, sier Sandøy.

Høyere terskel

Svalund i Fafo sier at terskelen oftere er høyere for å anmelde vold mot ansatte i barnevernet enn mot andre offentlige ansatte, for eksempel i politiet.

- En av grunnene til at man ikke anmelder er at man føler at det kan gå ut over relasjonen til personen som utøvde volden. I brannvesenet og politiet har man strengere rutine på å anmelde, sier Svalund.

Det er også forskjeller mellom ulike kommuner for hvordan vold på arbeidsplassen skal følges opp.

- Enkelte steder noteres det knapt ned, mens andre melder systematisk fra. Arbeidsgivere må være tydelige på hva praksisen er. Man må også lære mer under utdanningene om hvordan slike hendelser skal håndteres, mener forskeren.