Men det er ingen selvfølge, ifølge flere av paneldeltakerne i en debatt om norsk barnevern på Litteraturhuset i Trondheim torsdag kveld.

De siste årene har norsk barnevern møtt sterk kritikk gjennom store medieoppslag i utlandet, og en rekke land har kontaktet norske myndigheter for å diskutere flere omdiskuterte saker der foreldre er fratatt barna sine. Det har blitt hevdet at det norske barnevernet er altfor raske med å hente barn ut av hjemmene sine, særlig når foreldrene er innvandrere.

Litteraturhuset hadde samlet et panel med eksperter på barnevern, og spørsmålet som skulle besvares var: Er barnevernet i Norge for strengt?

- Er det nyttig?

Den fremste eksperten av dem alle, Anika (18), er en såkalt barnevernsproff i Forandringsfabrikken - stiftelsen som jobber for at barnas stemme skal høres i barnevernet. Men barnevernsproffen syntes spørsmålet de skulle svare på var litt rart:

- Skal man da svare på om barnevernet gjør for mye eller for lite? Man må heller spørre: Hvordan kjennes det? Er det barnevernet gjør nyttig? De må finne ut hva som er problemet, og for å finne svaret på det må de samarbeide med barnet. Barnet må være barnevernets nærmeste samarbeidspartner. Vi kan ikke ha et barnevern som ikke snakker med barnet. Og nei, barnevernet er ikke perfekt. Men det er ikke bare dritt heller, sa Anika.

Norge midt på treet

Barnevernsforsker ved NTNU, Bente H. Kojan, hadde statistikk som kunne si noe om hvordan situasjonen i norsk barnevern er sammenlignet med andre land.

- Når det gjelder den mest alvorlige formen for inngripen, når barnet flyttes ut av hjemmet, ligger Norge midt på treet sammenlignet med andre nordiske land. Både Danmark og Finland har flere flyttinger av barn utenfor hjemmet enn Norge. Sverige og Norge ligger omtrent likt. Når det gjelder foreldrenes tillit til norsk barnevern, viser et forskningsprosjektet «Det nye barnevernet» at tre av fire har tillit, påpekte Kojan. Familier med innvandrerbakgrunn utgjør en fjerdedel av familiene i barnevernet, mens denne gruppen ikke utgjør mer enn 16 prosent av befolkningen.

- Ut ifra tallmaterialet vi sitter på, kan vi ikke trekke konklusjonen om at barnevernet er for strengt, sa forskeren.

Antallet bekymringsmeldinger til barnevernet øker. Les kronikken «Hvem har ansvaret for barna?»

- Mangler kreativitet

Advokat Venil Katharina Thiis har representert foreldre i barnevernssaker i 25 år. Hun mener barnevernet misbruker tvangsmidler.

- I mine saker ser jeg sjelden at det er drevet et godt og målrettet arbeid over tid, det har de ikke tid til. Så bestemmer de seg i stedet for å gjøre det mest ekstreme tiltaket - de flytter barnet ut av hjemmet. Og hvis de først har bestemt seg, så ruller og går toget uansett. Mangelen på dynamisk tenkning og kreativitet er overveldende, mente advokat Thiis.

- Se oss i kortene

Fylkesleder Heidi Klokkervold i Fellesorganisasjonen, som organiserer de fleste ansatte i barnevernet, understreket at barnet har krav på rettssikkerhet.

- Barn kan ikke være foreldrenes eiendom, og da må samfunnet av og til gripe inn. Da må det brukes maktmidler når barnet lever under omsorgssvikt. Men det er få som ser oss i kortene, vi skulle ønske det var flere. For selvfølgelig gjøres det en del feil i barnevernet, og det beklager vi veldig. Den alvorligste feilen er at vi ikke snakker nok med barnet, det er da vi kan gå i grøfta. Hvis vi gjør ting hals over hode og ikke har is i magen, gjøres det flest feil, sa Klokkervold.

Les kronikken «Barnevernets kompetanse må styrkes»

- Barna må spørres

Marit Sanner er leder i Forandringsfabrikken, og hun viste til at man vet altfor lite om hva barna selv mener om barnevernet.

- Det gjøres veldig få undersøkelser om dette, og det må jobbes mye tettere på ungene. Vi må alltid starte med barnet, det må bli en regel: Slik gjør vi det i norsk barnevern, vi snakker med barnet først. Barna må spørres om hva slags hjelp de trenger for å bli trygge. Selv sier de følgende: De som jobber i barnevernet må bære kjærlighet i hjertet og utdanningen på ryggen.

Advokat Venil Katharina Thiis (t.h) sa hun sjelden ser at barnevernet driver målrettet arbeid over lengre tid. Fylkesleder i Fellesorganisasjonen i Sør-Trøndelag, Heidi Klokkervold, beklaget at barnevernet også gjør feil. Foto: Richard Sagen