For noen år tilbake ble Håkon VIIs gate på Lade rustet opp med splitter ny gang- og sykkelvei. Det ble i den forbindelse også satt opp ny gatebelysning, men den er dårligere enn den gamle, hevder Lise Gunn Eskeland i tilgjengelighetsutvalget i Norges Blindeforbund, Sør-Trøndelag.

- Vi inviterte en representant fra Statens vegvesen hit vinteren 2016. Han målte lysstyrken og var enig i at den var altfor dårlig. Det er fortsatt like ille, i tillegg er det mange lys som ikke virker lenger. At det ble valgt en så dårlig løsning når det ble bygd nytt er et stort paradoks, mener Eskeland.

foto
Slik ser det ut i Haakon VIIs gate i høstmørket.

Velger å holde seg inne

Som synshemmet er hun avhengig av en viss lysstyrke for å kunne bevege seg trygt utendørs etter mørkets frembrudd. Gatebelysningen per i dag er flere stedet så dårlig at hun velger å holde seg inne på kveldstid.

- Det er ille for oss som har nedsatt syn, men det er også et problem for eldre og for barn som skal ferdes her. At det ikke har skjedd alvorlige ulykker her skyldes nok først og fremst flaks, men også at folk ikke tør å gå her i mørket. Også i Ladeparken er det så mørkt at det er fare for å falle i trappene, gå seg uti dammen eller snuble i løse gjenstander. Det blir derfor helt umulig å gå gjennom parken på kveldstid, forklarer Eskeland.

Andre lyskilder forstyrrer også

Lysmastene på fotballanlegget på Ladesletta og reklameskjermer fra butikkene gjør situasjonen enda verre for de med synshemminger.

- Fordi disse lyskildene ikke er skjermet, blir vi blendet. Det kan sammenlignes med at du som bilist kjører fra sterkt sollys og inn i en helt mørk tunnel, ut i sollys, og inn i mørk tunnel igjen. Det tar tid før øynene venner seg til lysforandringen. For oss tar det ekstra lang tid, forklarer hun.

- Hva forventer du gjøres?

- Jeg skjønner at dette er et spørsmål om penger. Men å få skiftet ut lysarmaturer og pærer som ikke virker bør være mulig å få gjort raskt. Om man etter hvert får på plass ny belysning er sidegata Harald Hårfagres gate et godt eksempel på hvordan det bør gjøres. Her får man kraftig belysning som stråler ned mot fortauet. Her er det en jevn belysning som heller ikke er blendende, sier Eskeland.

foto
Sidegaten til Haakon VIIs gate, Harald Hårfagres vei, har god gatebelysning og er et eksempel på hvordan det bør være, mener synshemmede Lise Gunn Eskeland.

- Ikke bra nok

Det var prosjektleder Mats-Andre Lied i Statens vegvesen som var med og sjekket lysforholdene sammen med Eskeland i 2016. Med en spesialbrille fikk han selv føle på kroppen hvordan de svaksynte opplever det.

- Det opplevdes som kaotisk. Mest på grunn av at det var så mange andre lyskilder i tillegg til gatebelysningen i området. Målingene vi gjorde viste også at det var svak og dårlig belysning her, innrømmer Lied.

Kamp om midlene

Haakon VIIs gate er en fylkesvei og det er fylkeskommunen som er veieier. Statens veivesen har ansvaret for bygging av nye anlegg og vedlikehold. Det kan imidlertid ta tid før noe blir gjort med den dårlige belysningen på denne veistrekningen.

- Om vi skal gjøre noe her vil det bli omfattende og kostbart. Vi utarbeider årlig prioriteringslister over områder som trenger ny belysning eller sårt tiltrengte oppgraderinger. Når det blir bevilget midler av fylkespolitikerne legger dette føringer for hvor mye som blir gjort. Det er mange som kjemper om de samme midlene, så om vi prioriterer denne strekningen vil det gå ut over andre tiltak, forklarer Lied.

Følg Adresseavisen på FacebookInstagram og Twitter.