I 1517 offentliggjorde Martin Luther 95 teser mot avlatshandelen. Det var startskuddet på omfattende endringer i kirke og samfunnsliv i hele Europa.

Dagens gudstjeneste var innledningen av Den norske kirkes markering av jubileet, som kulminerer med en festgudstjeneste i Nidarosdomen 31. oktober med Kongen til stede.

På søndag deltok alle delegatene på Kirkemøtet på gudstjenesten med statsminister Erna Solberg i spissen blant inviterte gjester.

Statsministeren skal søndag ettermiddag delta på en festforestilling på Byscenen hvor reformasjonsjubileet og skillet mellom stat og kirke blir markert.

Solberg er en av fire talere på arrangementet.

- Fint å være til stede

- Jeg deltok på gudstjenesten i dag fordi den markerte skillet mellom stat og kirke og den nye selvstendige kirken samt innledningen av reformasjonsjubileet.

Det ble en langversjon av en gudstjeneste i dag (gudstjenesten varte i en time og 40 minutter, red. anm.), men det var fint å være til stede, sa statsminister Erna Solberg til pressen etter gudstjenesten.

Hun sa videre at det er «veldig fint å være på en en høytidelig feiring i en stor kirke, men av og til også på en vanlig gudstjeneste i en mindre kirke".

- Flyktningenes skrik blir truet til taushet

Dagens flyktningesituasjon var et av hovedtemaene under prekenen til generalsekretær Martin Junge fra Det lutherske verdensforbund (LVF).

LVF har totalt 144 medlemskirker i 79 land med rundt 66 av verdens cirka 70 millioner lutheranere.

I sin preken, som tok utgangspunkt i fortellingen om Jesu møte med den blinde mannen i Jeriko,  sa Junge at «i dag kan vi høre skrik om medfølelse og solidaritet fra mennesker som flykter fra konflikter, fattigdom og klimaendringer.»

- De søker tilflukt for å beskytte sine liv. Dessverre er dette rop om hjelp som altfor ofte blir ignorert eller truet til taushet, sa Junge, som henviste til folkeavstemninger om man skal ta imot eller avvise flyktninger.

- Dette skjer selv om de fleste land i verden har undertegnet en konvensjon som forplikter landene til å beskytte flyktninger. Utfallet av slike avstemninger bør ikke overraske noen. Flyktningene blir presset ut av Europa akkurat slik den blinde mannen i Jeriko ble skjøvet utenfor bymurene, sa generalsekretæren.

Junge sa videre at «det er en utfordring å beskytte alle som trenger beskyttelse. Det finnes ingen enkel tilnærming til denne utfordringen, ingen magiske løsninger".

LVFs øverste leder utfordret Kirken å holde fast på medfølelse som «et styrende prinsipp» i møte med flyktninger.

Roste Den norske kirkes solidaritet med flyktninger

- Vi bør ikke føle skam av budskapet om medfølelse, men kunngjøre det frimodig, understreket Junge, som uttrykte takknemlighet til hvordan Den norske kirke for har stått opp for flyktningene.

- Kirken må ikke la seg skremme av de gjentatte kravene om å avvise flyktninger og tenke mest på å beskytte sitt eget land, som er så vanlig i dag.

Fortsett heller å synge «den vakre melodien» Gud har lært oss å synge gjennom Jesus Kristus: Velkommen fremmed!, sa Junge, som sa at måten Den  norske kirke har opptrådt på i flyktningespørsmålet har vært en oppmuntring for hele Det lutherske verdenforbund.

Junge sa videre i sin preken at han var bekymret for det store presset menneskerettighetene er utsatt for over hele verden.

- Innskrenking av menneskerettigheten fører til marerittlignendne tilstander, særlig for sårbare og marginaliserte, sa  Junge, som selv har vokst opp under militærdiktaturet i Chile.

Han oppfordret tilhørerne, med henvisning til okkupasjonen av Norge under 2. verdenskrig, å være «årvåkne for ikke å tillate noen liten dør å bli gjenåpnet slik at gamle mareritt får fotfeste igjen.»

Generalsekretær Martin Junge i Det lutherske verdenforbund advarte mot diktaturer i Europa. - Vær årvåkne for ikke å tillate noen liten dør å bli gjenåpnet, slik at gamle mareritt får fotfeste igjen, sa Junge. Foto: Leikny Kristine Havik Skjærseth