I fjor åpnet den nyoppussede, i utgangspunktet 40 år gamle, produksjonssentralen til Trønderenergi på Berkåk i Rennebu.

En topp moderne sentral, totalrenovert for 40 millioner kroner. En hel vegg dekt med skjermer. Herfra styres 31 kraftstasjoner for vann og vind i Midt-Norge. Produksjonssentralen ledes av Cecilie Arnemo Åsmul. Da hun begynte på nettsentralen til Trønderenergi nett i Trondheim var hun den første kvinnen. I dag leder hun 12 ansatte på Berkåk, tre av dem er kvinner.

foto
Cecilie Arnemo Åsmul inne i produksjonssentralen sammen med Anne Synnøve Løfshus som har jobbet her i turnus i ti år. Foto: Morten Antonsen

Må begynne tidlig

Åsmul har flyttet til hjemkommunen Tynset, giftet seg med en energimontør og er nå hjemme i mammapermisjon med Alise på åtte måneder.

Til en prat på Berkåk har hun også med storebror Martin på fem år. Det er planleggingsdag i barnehagen, og da må begge barna bli med i elbilen over Kviknefjellet.

foto
Cecilie Arnemo Åsmul har kjørt fra hjemmet på Tynset til jobben på Berkåk, sammen med Alise (8 mnd) og Martin (5). Foto: Morten Antonsen

– Ja, dette er en mannsdominert bransje, men det skyldes mest at montørene i all hovedsak fortsatt er menn. Vi må rekruttere allerede på ungdomsskolen, få enda flere jenter til å velge yrkesfag, sier Åsmul.

For det er slik i bransjen at kvinnene stort sett er på toppen. For to år siden kunne Adresseavisen melde at nå er halvparten av konsernledelsen i Trønderenergi kvinner.

Viktige verdier

De er derimot i ferd med å spre seg i hele organisasjonen. Forrige uke kom årets She-indeks, som måler likestillingen i 124 ulike selskaper. Ikea gikk helt til topps. I følge juryen er dette fordi de har forpliktet seg til å oppnå reell likestilling.

– She-indeksen skal være et verktøy for bedrifter som ønsker å jobbe strukturert og langsiktig med mangfold og inkludering. Det viktigste er ikke å komme høyest mulig på rangeringen, men å se egen utvikling over tid, sier Astrid Skaugseth, administrerende direktør i She.

She-indeksen kårer også «beste nykommer». I år ble dette Trønderenergi.

– Jeg tror den viktigste grunnen til at vi har kommet såpass langt ligger i et gjennomgående og systematisk arbeid med grunnleggende verdier som gjennomsyrer hele organisasjonen. Med utgangspunkt i felles verdier og holdninger har vi formet en HR-politikk som etterleves og som er helhetlig. Et annet avgjørende forhold er at vi har en konsernsjef og en ledergruppe som faktis mener at likestilling og mangfold er viktig, sier Catrine Tronstad, organisasjonsdirektør i Trønderenergi.

foto
Catrine Tronstad, HR-sjef i Trønderenergi, mener det ikke er tilfeldig når de har kommet langt med likestillingen. Foto: Morten Antonsen
foto
Kantinepause for Cecilie Arnemo Åsmul, sammen med barna Alise og Martin. Foto: Morten Antonsen

Miljøbevisste sivilingeniører

Åsmul har jobbet i Trønderenergi siden 2014, men først ved hovedkontoret i Trondheim.

– Jeg ønsket å ta over familiegården på Tynset og derfor søkte jeg meg til Berkåk. Det er likevel ni mil reisevei, så det er bra at jeg rett og slett er glad i å kjøre bil, sier Åsmul. Når veiene er for dårlige over fjellet, blir det hjemmekontor.

– Det er ikke bare å si at vi skal rekruttere kvinner, når de ikke finnes blant basen av søkere. Det er derfor vi må begynne lenger ned, blant montørene og dermed blant ungdomsskoleelevene, gjentar Åsmul og har et godt kort i ermet:

– Det grønne skiftet tiltrekker seg jenter, det lokker mer enn bare det å jobbe med produksjon av energi. Når vi ansetter her på Berkåk kvoteres ikke kvinner inn, men vi har blitt mer oppmerksomme på hva vi skriver i stillingsannonsene. Vi får frem at jobben som gjøres er viktig for det grønne skiftet. Det samme ser vi ved NTNU, hvor sivilingeniørlinja i dag heter energi og miljø, ikke elkrafttenikk som før. I dag går det 40 prosent jenter der, sier Åsmul som selv er glødende opptatt av miljøaspektet ved yrket.

foto
Cecilie Arnemo Åsmul leder den nyrenoverte produksjonssentralen, med det siste innen teknologi og innovasjon. Foto: Morten Antonsen

Meningsfull jobb

– Etter videregående, flytter jeg fra Tynset og til New York for å ta et engelskkurs. Det var så mange biler, så mye eksos. Jeg ble bevisst på at jeg ville gjøre noe meningsfullt, og da ble de energi og miljø ved NTNU. Etter fjerde klasse tok jeg siste året i München, hvor jeg særlig studerte solkraft, sier Åsmul som ikke er i tvil om at hun jobben hun gjør i dag er viktig.

– Jeg er absolutt med på det grønne skiftet. Jobber handler om å produsere ren energi på en så effektiv måte som mulig, sier Åsmul.

Mye «sjitprat»

Da Åsmul først begynte å jobbe ved nettsentralen til Trønderenergi nett, var hun første kvinne.

– Mannfolka sa til meg i ettertid at de var skeptiske da jeg ble ansatt. Det er noe med sjargongen, det er mye «sjitprat». Men det gjorde meg ikke noe. Jeg trives med mannfolk, og var mer bekymret over å måtte snakke med strømløse sinte kunder, sier Åsmul med et smil.

Hun er imot kvotering, hun mener kvinneandelen må økes naturlig. At det stadig blir flere kvinner syns Åsmul helt klart er et gode.

– Ja, det øker både trivselen og effektiviteten.

Det tredje skiftet

Åsmul er selv i kanskje en av de mest travle periodene i livet, med lederjobb og to små barn hjemme.

foto
Cecilie Arnemo Åsmul er forberedt på å også ta det såkalte tredjeskiftet når hun er tilbake i jobb og Alise er i barnehagen. Foto: Morten Antonsen

– Det blir travelt når jeg snart må levere begge i barnehagen på Tynset og komme meg til Berkåk. Det er slik at når barna kommer, så har kvinner en tendens til å heller ville ta vare på flokken sin hjemme enn den på jobb. Det er fortsatt slik at vi mødre gjerne tar det tredje skiftet, det er vi som vet når det er bursdager og skidager og sørger for at alt hjemme går som smurt, sier Åsmul.

Men Åsmul er klar for å klare begge deler. Selvsagt i samarbeid med ektemannen.